Ekstranummer
Denne spalten skal handle om musikk i alle avskygninger av begrepet. Musikk som uttrykk, som produkt, som både effektiv og mislykket formidlingsform, som hybris, målestokk og metafor. Men først og fremst skal vi søke musikalske marginalia. Plater og artister som enten ble forbigått, gjort urettferdig narr av eller oversett og glemt.
- Bjørn Hovde

Syttiåras mange nostalgiske strømninger, sentimentale mimring, savn etter 'enklere tider' og dragningen mot primitivitet og 'ekthet' i form av basale livsstiler, fant sitt mikrokosmos i nyskapningen kjellerstue, også kjent som peisestua

To populærlitterære genre, cowboyboka og dameromanen dominerte det nostalgisk lesestoffet i 1970. Ved inngangen til åttiåra var de begge forandret. Samtidig blåste forlagene nytt liv i gamle krimhelter - Knut Gribb og Jonas Fjeld.

På syttitallet begynte til og med det borgerlige forlaget Gyldendal, selve garantisten mot ytterliggående tendenser i litteraturen å snuse på “raddisbøker” som litterært og kommersielt interessante.

I jula blir alle nostalgiske, sentimentale og tilbakeskuende. Til alle tider. Det årvisst kolossale salget av anakronistiske julehefter er en sterk indikator på lengslene bakover.

Fortsatt selger 91 Stomperud titusener hefter hver jul. I kiosken er det derimot slunkent med serieblader resten av året. Hopp inn i tidskapselen - tilbake til søttiåra.

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Vømmøl toppet hitlistene med politisk nostalgi-pop selv doktrinære maoister kunne nynne til. Filmindustrien hoppet på nostalgibølgen mens folk koste seg i godstolen foran fjernsynet til seilskutemimring i "Onedinlinjen".

Hva har Sæmund Fiskvik og Arnt Haugen felles? Begge skuet fedrelandet fra ei stabburstrapp. Gjennom respektive briller betraktet de helt ulike versjoner av Norge. Der den ene fant tidløs kulturarv, så den andre en slumrende politisk utopi.

Hva har Sæmund Fiskvik og Arnt Haugen felles? Begge skuet fedrelandet fra ei stabburstrapp. Gjennom respektive briller betraktet de helt ulike versjoner av Norge. Der den ene fant tidløs kulturarv, så den andre en slumrende politisk utopi.

Post-slager, den nye vinen? Golden Cock-rock eller Eu de Vie-pop? Et nytt dykk i søttiåras retromani. Denne gang snuser vi bl.a på Gammalrock, gla’jazz og snøfteviser fra parafinlampas tid. Dette er andre del.

Post-slager, den nye vinen? Golden Cock-rock eller Eu de Vie-pop? Et nytt dykk i søttiåras retromani. Denne gang snuser vi bl.a på Gammalrock, gla’jazz og snøfteviser fra parafinlampas tid. Dette er første del.

På 1970-tallet gikk nordmenn mann av huse i en omfattende nostalgibølge. Ikke minst ble populærmusikken sterkt preget av resirkulering og mimring. En serie artikler vil belyse fenomenet fra flere vinkler.

Det går en masse musikkinteresserte mennesker rundt som ikke har handlet en plate på årevis. Hele påfunnet med å betale penger for ei rund plastikkskive for å lytte til musikk forekommer helt irrelevant for stadig flere av musikkelskerne blant oss.

Platesamlere er svært sjeldent damefuter og Casanovatyper. Det tar seg ikke spesielt sexy ut å drasse rundt på slitte bæreposer fulle av gamle LP-plater og hauger av singler med lurvete omslag.

Trygve gikk i The Dudes skole og lærte seg The Art of The Hip anno midten av 1990-tallet. Det var “retro” som gjaldt, særlig de heftige afro og funkderiverte rytmene fra 70-åra.

- Kort om stort og smått. Mest smått, melder Hovde i denne utgaven av Ekstranummer.

Den første av en serie profiler: Mennene som samler plater og tar vare på kulturhistorien for oss. Ikke virkelig eksisterende personer, men destillater av visse samlerpsykologier. Skrevet med refsende kjærlighet. Andre del.

Den første av en serie profiler: Mennene som samler plater og tar vare på kulturhistorien for oss. Ikke virkelig eksisterende personer, men destillater av visse samlerpsykologier. Skrevet med refsende kjærlighet.

Vi følger nordmannsslepene over Ironividda videre i denne siste del av serien. Det er fortsatt tidligere tiders norske ungdomskultur som står i fokus, bl.a bollebakende tenåringsgutter og hjemmestrikkede sommerkjoler som uttrykk for høyeste mote.

Vi følger nordmannsslepene over Ironividda videre i denne siste del av serien. Det er fortsatt tidligere tiders norske ungdomskultur som står i fokus, bl.a bollebakende tenåringsgutter og hjemmestrikkede sommerkjoler som uttrykk for høyeste mote.

Tåler rockebestefar ironi? Svaret virker tilsynelatende opplagt, et rungende NEI! Men dette stemmer ikke helt. Vi kikker tilbake.

Da cult ble kult: Fenomenet kultfilm ble en bølgebryter mot alvoret i tida og forberedte åttitallets ungdomskull på nittitallets ironi og retromusikk-trender.

Ironien, er den et tegn på kulturelt harakiri? I en firedelt artikkel betrakter Hovde ironien som holdning fra forskjellige innfallsvinkler. Første del gjør unna en del generell edder og galle.

Som vakuumpakkete hilsener fra en fjern urtid ligger fossilene og venter på å bli oppdaget. Noen av dem er til og med så heldige at de får sin egen plate! Her er del to av historien om en slik.

Dinosaurene er forsvunnet, men minnet om dem er høyst levende. Særlig barnesinnet er mottagelig for fortryllelsen de fantastiske øglene byr opp til.

Avdekket i historiens støvkammer: En rystende politisk ukorrekt plate kynisk innrettet mot sarte barnesinn! Eller var det egentlig slik?

Slik rocken har sine subkulturer ordnet etter undergenre, livsstil og ytre framtoning er tegneserier en nisjeinteresse som deles av mange innen rocken, ofte på tvers av foretrukne musikkuttrykk.

For å ringe inn en slags forklaring på det nære forholdet mellom rock og serier vender Bjørn Hovde blikket bakover i tid.

Kun spesielt interesserte var klar over rockfenomenet før 1955, og hvordan var egentlig plateutvalget i norske platebutikker i tida rett før rocken gjorde sin entre?

- Han kan ofte falle i tanker med et salig smil om munnen, rockbestefar, når han tenker tilbake på den gamle, gode tida da rocken var ung og verden var ny.

Hovde tar denne gang med leseren på litt skamløs mimring fra egen oppvekst, om husmorkonserter, Ønskekonserten og Radio Lux, teltliv, fest på lokalet, noen mytiske figurer som hørte på Zappa - og Kiss.

Hovde forfølger den glemte privatdetektiven Ed Noon gjennom New Yorks bakgater - her på jakt etter noe hippierask på slutten av 60-tallet.

I denne delen skal det handle om noen særdeles alvorlige trusler mot enhver platesamling. Kun personer med sterke nerver bør lese videre.

Brann, gass, sopp... I dette Ekstranummer ser Hovde på noen av platesamlernes største trusler som hjemsøker deres irrganger. I all sin gru og velde vil de stige fram fra samlernes mørkeste fantasi og verste mareritt.

Hovde tar denne gangen for seg konseptplatene som fenomen, og har funnet frem en småborgerlig engelsk obskuritet fra 1961 - for hele familien!

I denne utgaven av Ekstranummer skal vi til dukkenes magiske verden, og en helt spesiell plate som så dagens lys i 1978.

Tre år før filmen utkom i Danmark en LP som inneholder en hyllestsang til Rambo.

-Én dag vil det bli stille i huset og døra til samlerommet, ditt eget rom hvor du synger hemmelige oder til tingene du elsker så høyt, hvor tusen røster hvisker til deg fra hyllene på et språk bare du eier, vil forbli lukket.

I forbindelse med den ferske boken 'Tre grep og sannheten' om norsk punkrocks historie, tar vår skribent Bjørn Hovde et blikk på punkens rolle i tegneseriene, nærmere bestemt hos Dick Tracy.

Året er 1981, og Norge var en helt annen verden enn dagens hva folks hverdag angår. Fester var den gang først og fremst private, lukkede selskaper med innbudte gjester fra jobb, familie og nabolag.

Slagernoter var en gang i tiden et dominerende populærkulturelt innslag. Hovde tar for seg dette hverdagsfenomenet her i andre del av sin omfattende artikkel.

Slagernoter var en gang i tiden et dominerende populærkulturelt innslag, et hverdagsfenomen. Hovde ser nærmere på fenomenet.

Tonene og bildene er blitt flyktige, for flyktige. Kort glødende sankthansormer i massemedienes tusenårsnatt. Lyset i fjøset er sluknet, den siste Festus er sendt til Gildes kjøttkverner.

I denne utgaven av Ekstranummer har Hovde skrevet en hyllestarikkel om entertaineren, gledessprederen og formidleren Benny Borg.
All round-samleren, partikularisten, fetisjisten... Det er mange typer samlere. Bjørn Hovde tar her for seg platesamleren og ser på noen ulike typer av arten. Dette er tredje og siste del av artikkelen.
All round-samleren, partikularisten, fetisjisten... Det er mange typer samlere. Bjørn Hovde tar her for seg platesamleren og ser på noen ulike typer av arten. Dette er del 2 av artikkelen.
All round-samleren, partikularisten, fetisjisten... Det er mange typer samlere. Bjørn Hovde tar her for seg platesamleren og ser på noen ulike typer av arten. Dette er del 1 av artikkelen.

Om plater som får fugler til å synge filmhits, plystre slagere og holde hverdagspraten i gang. Og litt om Pelle Peanøtt.

Hovde tar utgangspunkt i det som antagelig er Norges første rock-roman, og spør; hva gjør en roman til en rock-roman?

Det var lørdagskveld og ungdommen danset til sveivegrammofonens toner.

Bruktsjapper som åsted for de store funn på LP/single-fronten tilhører nok for det meste fortida.

Denne gangen går Hovde opp fotsporene etter The Great Rouvaun, en av de store sangerne fra Californias Sunset Strip.

Hovde har funnet fram til et spin-off produkt fra Oko/Lennons Bed-In i Toronto mai 1969.

En nærmere titt på tre lesbepolitiske LP-prosjekt.

I Ekstranummer 17 følger Bjørn Hovde 70-tallets plateselskaper til sjøs, der det jaktes hvaler - med mikrofon.

Ein Wigwam Steht in Babelsberg: Westernkulturen blomstret i det østlige Tyskland!
En liten historisk innføring i industrien rundt musikkgjengivelse.
Noen tanker i tilknytning avstemningen i musikkavisen Backstage.
En folkekjær og sofistikert entertainer tar noen uventede trinn til siden for sitt kjerneuttrykk.
'Det finns sigaretter, om én vi beretter det finns ikke maken, det kjennes på smaken.... Mari-hua-aa-a-na'
Irakisk kvinneføderasjon hyller Saddam på denne greske godbiten fra 1980.
Hvor står storsinn og overbærenhet i dagens satire? Bjørn Hovde trekker fram forbilledlige øyeblikk fra 1930-tallets norske revytekster.
Det er en stor jobb å samle opp Sinatras originale LPer, men ikke uoverkommelig. Her er noen tips om hvordan man bør gå fram.
"When you meet Maurice Woodruff, as you do on this disc, he gets you and there is no going back." Slik introduseres storastrologen Woodruff på sitt fulle dusin LPer som dekker hele stjernekretsen.
Guttorm P. Haugen fortjener å bli lest på nytt og komme fram fra den store skyggen Mikkjel Fønhus kaster over ham og en mengde andre norske villmarksforfattere.
Artistkarrieren til Ole Ellefsæter er et fascinerende avsnitt av norsk platehistorie. Hans liv som popstjerne var kort og hektisk, men han solgte titusener av plater... (del I av II)
Det følgende er et riss over André Previns tredelte musikalske karriere, et flerbruk i ekspertise og beherskelse gjør ham til det rene renessansemennesket innen musikken.
Jeg vil være ung (Syver & Hetland) er et nesten glemt stykke satire over den engang nye og oppsiktsvekkende ungdomskulturen.
Det er snart en mannsalder siden den sure røyken av brennende pornoblader blandet seg med kampropene fra taktfaste 8-mars tog.
De mange retrohippe bølgene de siste åra har dessverre gjort fint lite for den stolte norske slagertradisjonen den yngre Wenche var en av de siste store formidlere av.
Hvor mange er i dag klar over at Vidar Lønn-Arnesen en gang frontet sin egen popgruppe (The Tainers) eller at Vidar Sandbeck skrev låter for Dizzie Tunes (Rekrutt i Kongens Hær)?
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006
(Luaka Bop / V2)
Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.
Flere:
Aphex Twin - drukqsNuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki