Årets utfordrer

TONO-prisen i kategorien «Årets utfordrer» går til Ellen Andrea Wang, som i følge juryen er en eksepsjonell formidler og utfordrer innen musikklivet.

Magne Johnsen

18.08.13

Relaterte sider:

Ellen Andrea Wang

Pixel

Foto: Willy Martinsen/TONO

Bassist, sanger og komponist Ellen Andrea Wang ble tildelt TONO-prisen som «Årets Utfordrer» under hennes konsert på Oslo Jazzfestival 16. august. Det er særlig sangen Call Me som har gjort inntrykk på juryen, bestående av Ingrid Kindem, Kari Bremnes, Arvid Wam Solvang, Nils Henrik Asheim, Lars Petter Hagen og Jan Stefan Bengtsson.

- Det er helt fantastisk og en stor ære å motta TONO-prisen. Sangen Call Me er skrevet ut av frustrasjon med et lite rop om å bli lagt merke til. Og med denne prisen blir jeg jo nettopp det. Dette er utrolig motiverende og inspirerende, og jeg ser på det som en stor tillitserklæring, sier Ellen Andrea Wang.

TONO-prisen består av 50 000 kroner og et diplom utformet av Rune Mortensen.

Ellen Andrea Wang er ung, har likevel rukket å bli lagt merke til. Hun ble i fjor kåret til månedens musiker av et prestisjetungt japansk musikkmagasin og hun og bandet Pixel har nylig fått platekontrakt med et amerikansk plateselskap. Wang er med i en rekke ulike konstellasjoner og prosjekter, skal også i august delta i NRK-produksjonen Jazzlab sammen med blant andre Stian Carstensen, Gard Nilsen og Ola Kvernberg.

TONO-juryens begrunnelse:

«Spørrende, gjentagende, irriterende og insisterende. Dette betegner låten Call Me – fra debutalbumet til bandet Pixel med låtskriver Ellen Andrea Wang i spissen. Et lite hverdagsdrama er tema i låten som utfordrer øregangene våre. Allerede fra start pirrer Ellen Andrea Wang nysgjerrigheten vår. Hva er dette? Solokontrabassintro, pulsen humper over noen slag, ulogiske melodilinjer, dissonerende blåseriff. Besetningen er uten akkordinstrument, det musikalske resultatet er gjennomsiktig og nakent. Den stigende temperaturen i låten understreker frustrasjonen i den enkle teksten. Overraskende melodiske sprang og økende bruk av kromatikk geleider oss gjennom det lille, men sterkt eskalerende hverdagsdramaet. Som ringer i vann sprer uroen seg, - man går igjennom alle tenkelige spørsmål og svar, de er alt fra rasjonelle til irrasjonelle, og etter hvert dypt personlig analyserende. Vi har alle vært der; «CALL ME, - why don’t you call me?”. Man tar seg i å nynne på helt ulogiske melodilinjer. Igjen og igjen. Det er utrolig irriterende. Ellen Andrea Wang slipper ikke taket, hun biter seg fast i øret, hun er en spennende utfordrer!»