• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• lister
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

St. Thomas

Fredag hedres St. Thomas med konsert på Mono i Oslo. grooves Magne Johnsen har sett nærmere på den omfattende CD/DVD-boksen som Racing Junior har gitt ut samtidig med minnemarkeringen.

Magne Johnsen 

09.10.08

Cornerman
Hvor skal man begynne? Denne boksen er en murstein, så omfangsrik og lekkert laget at den mangler sidestykke her hjemme. Ta med en latterlig lav utsalgspris og at alle inntekter går til St. Thomas' minnefond, før de derfra deles ut til unge som sliter med rus og psykisk helse. Det er rett og slett vanskelig å finne noen som helst grunn til å ikke investere i denne skattekisten, særlig når det musikalske stort sett holder mesterligaklasse.

Racing Junior har sammen med en haug involverte musikere og en rekke andre gitt St. Thomas den bautaen han fortjener. En hyllest av de sjeldne dette, der hovedpersonens beste sanger, artige rariteter, skeive videoer, flere dokumentarer (famøse Royal Albert Hall, Øya 2003), og ikke minst bidraget fra musikalske venner er gullende godt hele veien. Og som ikke det skulle være nok, den personlige biografien Kåntri og Western, signert Reidar A. Eik, i lekker bokutførelse føyer seg inn og viser oppriktigheten i dette prosjektet. Her har mange noe å lære.

St. Thomas satte såvisst spor etter seg, og boksen viser til fulle den enestående, naive kraften mange av hans sanger inneholder. Når 2000-tallet engang skal oppsummeres bør det ikke herske tvil om at det tidligere postbudet – på godt og vondt - er blant de aller viktigste stemmene innen norsk rock i dette tiåret.

You May Find a Treasure
Den perfekt sammensatte samleplaten You May Find a Treasure Everywhere viser oss hvilken finstemt øre Skeid-gutten hadde for melodilinjer som borer seg fast og åpner veien for naive og inn til beinet ærlige tekstlinjer. På sitt beste traff St. Thomas popnerven med kilende kraft. Låter som Born Again, Mysterious Walks, Cornerman, The Cool Song og A Long Long Time er alle slående eksempler på hans personlige uttrykk i møtet mellom bittersøte naive tekster og uforklarlig fengende melodilinjer. Selv om nok det beste materialet er fra de tidligste platene, skrev Hansen inspirerende og gode låter hele veien, der tittelsporet fra 2006-utgivelsen Theres Only One of Me er et godt eksempel på dette. Noe utlandet også satte pris på, der hans siste kapittel, som Saint Thomas, ble rost i f.eks. objektivt sett toneangivende Uncut, mens Akersgata forutsigbart kvesset øksa for mer tabloid slakt.

Disk to på samleren er viet rariteter, demoer og ikke-utgitt stoff. Høydepunktet her er kanskje fascinerende Elephants Are Big fra den inspirerende leken med Mark Nevers og Lambchop under Hey Harmony-innspillingen i Nashville. Sammen med en annet outtake fra samme seanse, Red Book, viser dette den kommersielle kraften St. Thomas toppet i 2003. Et år som nok må sies å være et slags vendepunkt, i hvert fall er dette året da han når toppen og samtidig tryner i Royal Albert Hall – og med det blir mat for sensasjonsrytterne i pressen. Ellers finner vi her tidlige demoer som Emily Lang og Failure#2, nyere innspillinger inkludert et fjøsopptak fra Valdres (!), radioopptak og et rørende samspill med Andre Herman Düne i Of Course You Were There.

Walk With Me
Kraften i sangene til St. Thomas kommer frem når venner fra fjern og nær tolker og hyller en låtskriver som bemerket seg langt utenfor Norges grenser. 26 artister viser med ulik tilnærming egenarten og kvaliteten i selve låtene, som overraskende funker fint både som drømmepop, skurrende rock, skeiv indie eller sår country. Ane Bruns fine versjon av Falling Down har nok mange fått med seg på festivaler i sommer, og som start på doble Walk With Me legges lista høyt – og forblir der. Andre høydepunkt er Ila Autos råflotte Heroes Making Dinner, Lambchops sjarmerende A Long Long Time og Moviestar signert tidligere samarbeidspartnere i fine The Captain & Me. Nevnes må også Grasshopper som i The Charity Ego høres mer fokusert ut (noe annet skulle tatt seg ut) enn på Mercury Revs nye og slappe utgivelse, og ikke minst Ai Phoenix som tar for seg tittelsporet på hyllestplata.

Walk With Me tolkes også av en av Hansens største forbilder i skranglete Herman Düne, mens Einar Stenseng & Paul Flaata synger så blodet fryser. Oh I Have Left the Ground overbeviser i møtet mellom veteranen fra midnattskoret og en fortsatt ung og lovende Stenseng. (Hvor blir det for øvrig av oppfølgeren til den fine debuten?) Bjørkhaug 49ers & Leiv Reeds Surfers Morning, Høyem og Salsas The Cool Song og ikke minst Cornerman signert Bjølsen Valsemølle er også glitrende eksempler på det høye nivået på denne hyllestplaten. Det sier selvsagt mye om St. Thomas' posisjon, men også noe om den ektefølte inspirasjonen som venner har tatt med seg i studio. De våkne har sikkert fått det med seg, men jeg nevner likevel at det skjulte sporet der Steven Adams fra skotske Broken Family Band synger sin egen hyllest er verdt å lete etter.

Moviestar
DVDen viser Hansens samlede videoproduksjon, der skeive og skakke filmopptak sjarmerer og beviser at det ikke nødvendigvis er store budsjetter som er alfa omega for at resultatet skal funke. Mye gull her! På Øya i 2003 møter vi en artist som viser hvor fine konserter St. Thomas kunne levere. På en god dag, og det hadde han tross alt i Middelalderparken denne dagen, fremviste Thomas Hansen sår nerve med et knippe fortryllende sanger i ermet. Etter nedturer kom oppturer. Øyakonserten føles klart som det siste.

I Lydverkets dokumentar Be Cool, Be Nice møter vi St. Thomas på turne og ender i England, i en tid da alt så ut til å gå på skinner med internasjonal lansering og omgang med betydningsfulle venner (Lambchop, Will Oldham). Det endte som kjent ikke så bra. Den famøse opptredenen i Royal Albert Hall (oppvarming for Kurt Wagner & Co) - med plateselskaper og en presse klar til å utnevne vår nye internasjonale stjerne tilstede - ødela mye og dokumentaren viser også til fulle de psykiske problemene Hansen slet med. On the Road With St. Thomas er lo-fi, lite glamorøs, men et ekte bilde av turnelivets opp og nedturer - i regi av en hovedperson som så definitivt hadde en moviestar i magen. Langt fra perfekt, men like fullt en del av det komplekse bildet av en artist som dessverre hadde dårlige dager der sykdommen satte sitt preg.

Fredag 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. På Cafe Mono er det mulig å ta del i denne og samtidig møte mange av artistene som har vært med på hyllesten til St. Thomas. Tipper det blir veldig fint, og med oppfordring om å stille opp på dette nærmer jeg meg konklusjonen. Og her er det bare å la det stå til og kaste objektive småligheter på dynga. Selvsagt får denne utsøkte boksen full pott! Thomas Hansens minne fortjener det, og det gjør også alle bidragsyterne på denne dugnaden. Med tanke på at hver krone inn er en krone ut til noen som trenger det, sier det seg selv at bedre valuta for pengene er vanskelig å finne.

Kjøpeplikt!