
Årets Beste 2011: Jørn Yngve Eriksen
Rock i konserttapping på lista til Jørn Yngve Eriksen fra Thee Mono Sapiens og The Twistaroos. Bassisten, som også har vært leiesoldat i The Cynics, trekker fram Kyuss på Bukta som årets musikkhøydepunkt.
28.12.11
Foto - Kyuss & Mudhoney, Bukta 2011: Øyvind Rones
Jørn Yngve Eriksen spiller bass i Tromsøbaserte Thee Mono Sapiens og The Twistaroos fra Moss. Han har også vært leiesoldat i det legendariske amerikanske garagerock-bandet The Cynics.
Twistaroos har 10-årsjubileum disse dager. Jørn Yngve har vært medlem i halvannet år og vært på to festlige Italia-turneer og en gøyal tur til Spania. Dit skal forøvrig bandet fra Moss igjen på turné tidlig neste år.
Jørn bor i Oslo, men er egentlig fra Tromsø. Der var han med på å starte Thee Mono Sapiens, som i høst feiret 10 år i garasjerockens tjeneste med en ny, sprakende og limitert sjutommer, White Lies.
Thee Mono Sapiens har gitt ut album, en EP og noen singler (finnes også på Spotify & Itunes), og lover flere utspill i 2012. Men før dét, nærmere bestemt fredag 30. desember, spiller bandet opp til dans på Bastard Bar i Tromsø.
Musikkåret 2011, ti på topp fra Jørn Yngve Eriksen
- Etter et musikkår preget av kvantitet fremfor kvalitet på utgivelsesfronten, vil jeg presentere det som ga meg mest: Nemlig konsertopplevelser.
1. Kyuss - Buktafestivalen
- Årets høydepunkt og kanskje tidenes rockopplevelse for undertegnede. Gitaristen presenterer herlig, høy og deilig gitarlyd, en hardtslående bassist som behandler bassen som om det skulle vært kona og artisten jeg forguder fremfor noen på slagverk, Brant Bjork. Med en vokalist i form var dette en stor opplevelse!
2. Fleshtones - HOR-festivalen Moss
- Partyrockbandet har jeg hatt glede av å se og oppleve ved flere anledninger. Akkurat denne solskinnsdagen i Moss satte de inn 6.gearet og selv om klokken for lengst hadde passerte de ulovlige 2300 så ble de nektet å gå av scenen.
3. QOTSA - Sentrum Scene
- Har sett Queens of the Stone Age live ved to anledninger tidligere og ikke latt meg imponere noe nevneverdig, men som de sier, alle gode ting er tre. På Sentrum Scene spiller de debutskiven i sin helhet, samt masse godbiter fra resten av katalogen. En kveld hvor man fikk i pose og sekk, og når det helt i starten av konserten ble kastet et ølbeger bare få plekterlengder fra Josh Homme, så er jeg glad for at konserten i det hele tatt ble gjennomført.
4. Fu Manchu - Parkteatret
- Det er tirsdag kveld på Parkteatret, man er ikke helt i konsertmodus og tamt øl i plastbeger er liten trøst. Men da første strofen fra Eatin' Dust kommer, glemmer man alt og man får servert nesten 2 timer med herlig trailer-rock.
5. Mudhoney - Bukta
- Har hatt den store glede å sett dette bandet 6 ganger tidligere og gjensynsgleden var stor på første rad. Skal sies at de gjør seg mye bedre på mindre scene, men da dette er verdens mest herlige gjeng med hiter på rekke og rad, så sniker de seg med på listen. Men for all del, bra som alltid - savnet bare det siste lille.
6. Earth - Blå
- Når bestevennen til Kurt Cobain gjester Oslo så stiller man opp. Vedkommende kunne spilt hva som helst og i dette tilfellet befant jeg meg på et utsolgt Blå i Oslo og fikk servert 2 timer og 45 minutter med dronerock. Trodde ikke det skulle være mulig, men tiden fløy avgårde! Vokalist og gitarist Dylan Carlson snakket overhodet ikke mellom låtene, men musikken og stemningen i lokalet talte for seg. 6-7 låter på nesten 3 timer beskriver hva det gikk i denne kvelden. Årets konsertoverraskelse!
7. Pierced Arrows - John Dee
- Fred & Toody Cole fra legendariske Dead Moon fortsetter sin rockeferd under nytt navn. Hadde det vært for få år siden ville de toppet listen. Magien de hadde med Dead Moon og en annen og bedre trommis er dessverre litt borte. Men når de spiller kule og nyere låter ispedd massevis av sjarme og når de i tillegg drar frem "gamle klassikere" fra tiden med Dead Moon så kommer de med her.
8. Kid Congo & The Pink Monkey Birds - Revolver
- Hva i alle dager var det jeg var vitne til her? Hadde ikke hørt om bandet før jeg dro på Revolver og fikk høre at hovedpersonen, Kid Congo, har fortid fra The Gun Club, The Cramps og Nick Cave and the Bad Seeds. Og joda, det ble riktig så festlig. Det merkverdige med denne konserten var at Kid Congo snakket ofte og mye med publikum - uten i det hele tatt å se på publikum. Har aldri opplevd noe liknende tidligere og det slo meg at dette var en salig blanding av Dissimilis og Danko Jones. Kort oppsummert: Kul kveld!
9. Guitar Wolf - Buktafestivalen
- Musikk skal være gøy og dette er eneste grunn til at dette merkverdige og talentløse (?) bandet kom med på listen. Japansk rock vet jeg ikke mye om, men Guitar Wolf leverte iallefall nok til at jeg vil se disse guttene (hørt rykter om at de er rundt 60 år) igjen. Det som gjorde denne konserten noe spesiell var at bandet gjorde noe så rock'n'roll som å nekte å gå av scenen. De fortsatte å spille og "synge" selv om alt av PA-utsyr ble slått av. Det japanske bandet bare fortsatte, og fortsatte... Musikk skal være gøy, her fikk vi i bøtter og spann. Pga dette kom jeg 5 minutter forsinket til Grinderman-konserten som ikke ga meg noe som helst.
10. Twistaroos - Castello, Arco i Italia
- Sistnevnte opplevelse har nesten ingenting med mitt eget band eller selve konserten å gjøre. Er på turne i Italia og noen forbinder gjerne italienere med pizza, pasta, Ferrari, filming på fotballbanen og stygge taklinger. Men den kvelden fikk vi se så mye mer.
Det er 27.juli i år, og på vei opp til slottet blir vi møtt av plakater med påskriften "Vi er alle norske". Før konserten er det minnemarkeringer etter terroren på Utøya og i Oslo. Under konserten blir vi møtt av norske flagg og sang fra publikum - en konsertopplevelse jeg sent vil glemme, skriver Jørn Yngve Eriksen tilslutt i hans gjennomgang av musikkåret 2011.
Og da lar vi nettopp The Twistaroos, med Jørn på bass, slippe til på tampen, dette videoopptaket er fra Italia i sommer.
comments powered by Disqus
Hentet fra arkivene
Groovissimo

The Watch - Vacuum
(Lizard)
Førsteklasses progrock som svinger fra det skjønneste og mest henrivende vakre til de mørkeste og mest skremmende understrømmene i følelsesregisteret.
Flere:
Love - Forever ChangesGhostface Killah - Fishscale