• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• lister
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Best Akkurat Nå #1

Ny spalte der vi trekker fram noe av musikken vi digger mest akkurat nå. Først ut Jason Molina, The Walkabouts og The Good The Bad & The Zugly. Pluss bonusspor.

Magne Johnsen 

11.10.11

Artist: Jason Molina

Noen uker tilbake avslørte Jason Molina hva som var grunnen til at han har vært stille de siste to årene. Låtskriveren og frontfiguren i utsøkte Magnolia Electric Co har slitt med medisinsk relaterte problemer, og har hatt en rekke sykehusopphold siden 2009. Nå er han tilbake på beina igjen, men sliter med store regninger fra det amerikanske helsevesenet. Da han ikke, som så mange andre i USA, har helseforsikring, må han selv dekke alle utgiftene.

I skrivende stund samler familien til Molina inn penger slik av låtskriveren igjen kan komme tilbake på banen med – forhåpentligvis – ny musikk. Om du føler for å støtte dette, finner du mer info HER.

Jason Molina er en av 2000-tallets mest markante låtskrivere. Fra Songs: Ohias mørklagte sadcore til dampende americana med Magnolia Electric Co, via nakne, dirrende solofremstøt, går det en rød tråd gjennom Molinas låtskriving. En tråd som fører oss fra prærien til byene, fra stille ettertenksomhet til blodfull gitardreven americana, hele veien med utleverende tekster fremført av en av de fineste stemmene fra vest.

Her på huset har Molinas musikk en sterk stilling, men også andre har latt seg fascinere av hans musikalske klo. Transforeningen fra Songs: Ohia til Magnolia Electric Co (2003) ble trukket fram da groove.no kåret forrige tiårs 20 beste album, og da det for lengst nedlagte musikknettstedet pstereo.no gjorde comeback og kåret det beste fra 00-tallet, tronet samme album helt øverst.

Sjuende far på groove, Bjørn Hammershaug, har satt sammen en ypperlig Jason Molina-spilleliste på WIMP. Med musikk fra hele karrieren er denne LISTEN en utmerket introduksjon til låtskriveren mange holder svært høyt.



Anbefalte Molina-album: The Lioness, Didn’t it Rain, Magnolia Electric Co, What Comes After the Blues, Let Me Go Let Me Go Let Me Go og Sojourner.

Album: The Walkabouts - Travels in the Dustland

Amerikanske The Walkabouts er klar med sitt første album på seks år. Travels in the Dustland slippes om ikke lenge, og burde være et lyspunkt i høstmørket for alle som har savnet bandet som var blant nittitallets stødigste leverandører av forførende gitarbåren rock, med hint av mørk folk og dunken noir. Det hele båret av stemmene til ekteparet Chris Eckman og Carla Togerson, som står bak om lag tjue utgivelser med The Walkabouts siden tampen åttitallet, samt en rekke utgivelser under Chris & Carla – ikke minst høstklassikeren Life Full of Holes fra 1996.

Eckman & Torgerson har så vist satt sine musikalske avtrykk siden de startet opp The Walkabouts i 1984. Foruten hovedbandets mange utgivelser, et par ut av de musikalske merkesteiner (Satisfied Mind og New West Motel), er det også verdt å tekke fram soloutgivelser og samarbeid med andre artister.

Chris Eckman har også markert seg som en ypperlig produsent, og står blant annet bak Midnight Choirs mesterverk Amsterdam Stranded (98), et album der amerikaneren fra sitt eksil i Europa klarte å få ut det aller beste i det norske midnattskoret med gåsehud (og forhåpentligvis høy plassering når Morgenbladet kårer tidenes 100 beste album) som resultat.

2000-tallet har nok ikke vært like toneangivende for Chris Eckman & The Walkabouts, men bandet står like fullt bak et knippe utgivelser, noen av dem riktig så fine. De siste seks åra har imidlertid bandet hatt en pause. Nå er de tilbake, mer inspirert enn på lenge. Eckman og Torgerson forteller på sin hjemmeside om et tematisk album der ørken og støv er sentral i det musikalske uttrykket. Intervjuet kan sees under:



Travel in the Dustland slippes 21. oktober på Glitterhouse / Indie Distribution. Første smakebit, My Diviner, lover godt, og den kan du nyte i sin helhet her:



7": The Good The Bad & The Zugly - Sitter Fast i Hælvete

Herlig sjutommer fra noe av det beste jeg har hørt av norsk punkrock på lenge. No Fucking Hippies/Big Dipper gir ut herligheten, der bandet – bestående av folk som har markert seg i Oslo-rocken de siste årene – trekker linjer tilbake mot skitten old-school-punk med snert, egenart og et sinne det er umulig å mislike. Med klassiske vibber, hint av tidlig Turbonegro og frådende tekster, leverer The Good The Bad & The Zugly er tilsmusset juvel og en debut-sjutommer som garantert ender opp som samleobjekt.

Allerede klassikerstemplet i Nordlys, lytt, løp og kjøp!

Bonusspor: Vishnu & Dagny - Run River Run

Tromsøbandet Vishnu har vært ute på veien i store deler av året. En lang klubb- og festivalturné - der vi skrøt av Tor Thomassen & Co på Bukta - ble nylig avsluttet, samtidig som bandet slapp ny singel der de samarbeider med ishavsbyens nye unge stjerneskudd, Dagny Nordvoll Sandvik. Run River Run viser tildels nye takter fra Vishnu som nå skal jobbe videre med nytt album, som visstnok skal se dagen lys neste år. Avgjort noe å se fram til. Noe som for øvrig også – i et lokalt perspektiv – gjelder 10 års jubileet til Thee Mono Sapiens på Blå Rock fredag. Anbefales. Og da gjenstår det bare å snurre film.