Intervju: Mount Washington

Fra eksil i Berlin har tromsøtrioen endret navn og gått i elektronisk retning. Vi har snakket om hamskiftet med Esko Pedersen fra album- og konsertaktuelle Mount Washington.

Foto: Matthias Heiderich

Washington har siden starten vært et band å regne med. Fra den første EP'en (Black Wine 2003), via det ambiøse debutalbumet A New Order Rising (2004), til svanesangen Rouge/Noir (2009) sto tromsøbandet, med tyske Glitterhouse i ryggen, bak musikk dynket i moll og søken, toppet av den strålende vokalen til Rune Simonsen. I starten var bandet outstanding, men slet etter hvert på hjemmebane, samtidig som de opplevde betydelig større suksess i Europa, og Tyskland spesielt, enn i Norge.

I 2010 ble bandet lagt på hylla. Sent samme år ble tromsøtrioen samlet i Berlin, og sommeren 2011 setter Rune Simonsen, Andreas Høyer og Esko Pedersen kursen for studioet til Guy Sternberg (Junior Boys, Feist) i Berlin. Resultatet blir mikset av canadiske David Newfeld (Broken Social Scene, Super Furry Animals), og nå er Mount Washington klar med sitt selvtitulerte album. En ny start, en ny dagsorden.

Trioen fulgte opp plateslippet med turné og nesten 30 konserter i land som Tyskland, Østerike og Sveits. Nå står Norge for tur. Skiva, som kan sees på som en restart av bandet, nå i elektronisk tromsødrakt, er endelig i norsk distribusjon, og de kommende dagene blir det lanseringskonserter i Tromsø og Oslo. Mange gode grunner til å snakke med bandet, og jammen gjorde vi det ikke. I alle fall med 1/3 av trioen.

- Vi gleder oss vilt til å presentere det nye uttrykket på hjemmebane. Etter å ha vært på veien i 40 dager i Europa har det nye materialet virkelig satt seg. Vi har fått supre tilbakemeldinger fra presse og publikum, mange av konsertene i Tyskland var utsolgt, det virket som folk likte den nye retningen til bandet. På scenen er Mount Washington fem, med gitarhjelp og en vanvittig bra fyr på et lite arsenal av synther. Det blir morsomt å relansere seg som nytt band også her hjemme, ett det faktisk går an å danse til, sier trommis Esko Pedersen til groove.no.

Fra Gorgeous til Washington til Mount Washington

- Det er to grunner til at vi nå har byttet navn. For det første la vi bandet på is en tid etter Rouge/Noir. Rune Simonsen (vokal) flyttet i 2008 til Berlin, og i 2010 flyttet jeg og Andreas Høyer etter. Vi bestemte oss for at hvis det skulle bli en ny satsning på bandet måtte vi gjøre noe helt annet. Washington har nok gjort det litt vanskelig for seg selv, ved å være mindre tilgjengelig enn vi kunne vært. Det ønsket vi å gjøre noe med denne gangen, og med nytt sound, der vi leker med elektronisk tilnærming og et mer direkte uttrykk, føltes det riktig å endre navn.

- At en australsk artist på vei opp, Dinah Washington, i perioder kun har brukt etternavn, har ført til en del kluss, dermed var det ennå mer riktig å bytte navn, sier Esko Pedersen.

Berlin

Berlin har vært redningen for så mange artister at det nesten er en klisjé. Hva er det med byen, og hvorfor måtte Mount Washington reise dit for å finne seg selv med klare referanser til den elektroniske tromsømusikken?

- Vi låter ikke ulikt oss selv. Trommer, bass og gitar er fremdeles basisen i musikken vår. Når det er sagt må det tilføyes at vi alle har syslet med elektronisk musikk på sidelinjen av Washington, dermed føltes det veldig naturlig. Albumet er spilt inn i Berlin, kanskje har også ganske mange nattklubb-besøk i en fantastisk inspirerende kulturby spilt inn. Dessuten er vi ikke de eneste som blander elektronikk inn i mollstemt rock, hør bare på det siste albumet til Mark Lanegan (Blues Funeral), uten sammenligning for øvrig. Elektroniske elementer inne rocken virker å være den nye vinen, mener trommeslager Pedersen.

Dansbar moro

- Det må også legges til at den nye musikken både er morsom å spille og morsomt å like. Det verste tungsinnet er borte, mye annet også, selv om melankolien er gjenkjennbar. Den vil nok alltid være en del av bandet, uansett hvilken musikalsk retning vi velger, sier Esko Pedersen.

Fine omtaler har fulgt bandet i Europa, de første norske bærer bud om det samme her hjemme. I Norge blir det i første omgang konserter i Tromsø (Backbeat 20. og Kulturhuset 21. april) og Oslo (Parkteatret 23. april). Deretter følger noen norske festivalopptredener i sommer, og til høsten blir det ny klubbturné både i Norge og Europa.

- Vi gleder oss masse til storsalen i Kulturhuset. Det blir kult med masse folk i hjembyen, håper det kommer mange. Ekstra stas er det at det beste og viktigste tromsøbandet de siste 15 åra ville spille support for oss. At Nikkeby Lufthavn ennå ikke har spilt på de store festivalene i hjembyen er både synd og skam, vi gjør litt for å gi bandet enn viss oppreisning. I Oslo får vi med oss danske Nór, det blir også stas, avslutter Esko Pedersen i solskinnet i Tromsø.

Mount Washington er ute på Breaking Olympic Records / Musikkoperatørene digitalt og i fysisk format på vinyl og CD.




comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


William Hut - Versus the End of Fashion Park

(Banana Party)

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere:

Harmonica Sam - Rocker No.1
Suicide - American Supreme