
Stan the Man
Wall of Voodoo-mastermind Stan Ridgway til Norge, fem konserter landet rundt denne uka.
21.11.11
Relaterte sider:
Foto: stanridgway.com
Stan Ridgway var vokalist, multiinstrumentalist og låtskriver i toneangivende Wall of Voodoo en liten evighet tilbake. Tidlig på åttitallet frontet han det amerikanske kultbandet som satte spor etter seg med noen fantastiske singler og i alle fall ett album av klassikerformat, før han pangstartet solokarrièren med dramatiske fortellergrep og The Big Heat i 1986.
Wall of Voodoo - kanskje mest Ridgway - lagde filmmusikk som bigeskjeft, mest for B-film, noe som også preger uttrykket til LA-bandet som skilte seg ut på en våknende amerikansk rockscene i dønningene etter punken.
Wall of Voodoo ble dannet i 1977, det er likevel åttitallet under vingene til plateselskapet IRS Records - en av de viktigste amerikanske indielablene på den tiden (REM, The Cramps, The Fleshtones, The Go-Go's med flere i stallen) - som gjelder for vestkystrockerne. Første EP kom med selvtitulerte Wall of Voodoo i 1980. Deretter følger en klassisk electropunk-singel med Mexican Radio i 1981, samme år som debutalbumet Dark Continent slippes. I 1982 kom utsøkte Call of the West, året etter gav bandet ut en fenomenal samler med Granma's House.
Etter dette skiller Stan Ridgway og Wall of Voodo lag. Bandet fortsatt med ny vokalist, gav ut nye skiver og besøkte Norge flere ganger på siste halvdel av åttitallet, før de forsvant ut av radaren når 90-tallet var et faktum.
Camouflage
Stan Ridgway debuterte solo med The Big Heat i 1986 til jubel i kritikerstanden, ikke minst hos musikkavisa Beat som nok var en viktig bidragsyter til av låtskriveren, historiefortelleren og kultartisten Stan Ridgway, med singelen Camouflage i front, ble en slags norgesvenn på siste halvdel av 80-tallet.
Stan Ridgway fortsatte å slippe eklektiske album, men klarte aldri å toppe oppmerksomheten han fikk med The Big Heat, til tross for at mange av de påfølgende skivene ikke står så veldig mye tilbake for solodebuten. Utgivelsene til en lyrisk og markant låtskriver kom sjeldnere og sjeldnere, og mange hadde nok nesten glemt den fascinerende og distinkte stemmen da Stan Ridgway gjorde comeback med Neon Mirage - til 4/5 i Uncut - i fjor.
LA Weekly beskriver Ridgway slik: "If David Lynch were a musician, he would be Stan Ridgway". Det burde si det meste om en låtskriver som denne uka kommer til Norge for fem konserter landet rundt. Fra arrangørhold fortelles det at den gamle kulthelten, med band i ryggen, vil spille materiale fra hele karrieren, inkludert tjuefemårsjubilanten The Big Heat og ikke minst gull fra tiden med Wall of Voodoo.
Og garantert Ring of Fire, og kanskje også noe fra Drywall, det eksentriske bandet Ridgway frontet rundt midten av nittitallet.
Stan Ridgway spiller følgende steder denne uka:
22.11 - John Dee, Oslo
23.11 - Union Scene, Drammen
24.11 - Blæst, Trondheim
24.11 - Sinus, Bodø
25.11 - Madam Felle, Bergen
Når det gjelder amerikansk rockundergrunn og åttitall, anbefales forøvrig Bjørn Hammerhaugs glimrende artikkel Reagan youth, en omfangsrik dokumentasjon over ett tiår som inneholdt så mye, mye mer enn glattpolerte synther, daff disco og hårete puddelrock.
comments powered by Disqus
Hentet fra arkivene
Groovissimo

The Low Frequency in Stereo - Futuro
(Rune Grammofon)
Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.
Flere:
Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955The Loch Ness Mouse - 11-22