Thåström, Operataket 2. august 2012

Fan-fan-fantastisk! Thåström med strålende konsert på Operataket i Oslo.

04.08.12

Relaterte sider:

Foto: Mona Steffensen

Stein Torleif Bjella og Ingrid Olava får ha meg unnskyldt, til tross for at de leverte fine konserter som oppvarming for den svenske ex-punkeren og rebellen på Operataket forleden. Denne torsdagen tilhørte Thåström, som virkelig levde opp til forventningene med en konsert der han ettertrykkelig beviste hvorfor han regnes som den viktigste låtskriveren og artisten fra den skandinaviske rockscenen de siste drøye 30 åra. Arrangørene Goldstar Music og JS Artist inviterte til fest, og dét ble det jaggu også.

Thåström sto i spissen for Ebba Grön (77-83), det desidert beste skandinaviske punkbandet i sin tid. Etter dette gjaldt Imperiet før frontmannen gikk solo, først med industriell støy (Peace Love and Pitbulls), deretter med levd liv, mørk ettertenksomhet og nådeløs selvutlevering. Som låtskriver kan man knapt overvurdere Thåström, spesielt gjelder dette soloplatene som er kommet etter millenniumskiftet. Etter min mening er det bare Stefan Sundström (og kanskje Ulf Lundell) som kan måle seg med punkikonet når det gjelder nålevende svenskspråklige låtskrivere.

Thåström har i tillegg en aura, en mektig tilstedeværelse få artister matcher. Han er høyt og lavt, lavmælt og spastisk utleverende, hele veien med en intens utstråling en levende legende verdig. Konserten på Operataket føltes noen hakk bedre enn da han sto bak en av Øyafestivalens aller beste konserter noen år tilbake (sist jeg så han). Det har kanskje noe med at mørke truende skyer passer bedre til musikken enn sol og blå himmel. At Thåströms siste album, Beväpna Dig Med Vingar, er blant de beste utgitt så langt i år, spiller nok også inn her. Tittelsporet var i alle fall en av toppene på en konsert med skyhøy klasse fra start til mål.

Lyd og lys var strålende, og når regnet også forsvant snakker vi om perfekte rammer. Nå var konserten uansett så feiende flott at plaskende regn ikke ville spilt noen rolle uansett. Thåström festet et grep som ville holdt i full storm, og hadde et entusiastisk publikum i sin hule hånd fra første tone til konserten ebbet ut med Imperiet-klassikeren Du Ska Va President til øredøvende applaus på Operataket.

Musikalsk bød Thåström og hans eminente band - Niklas Hellberg, Pelle Ossler, Ulf Ivarsson, Mikael Nilzén og Anders Hernestam - på en aldri så liten hitparade. Av mange toppnoteringer kan vi nevne Ingen Sjunger Blues Som Jeffrey Lee Pierce (fantastisk fin versjon), Sönder Boulevard (gåsehud fremdeles) og desperate Alla Vil Til Himlen. Sluta När Jag Vil fra det siste albumet låt også stort i den mørke oslokvelden. Mitt personlige høydepunkt var likevel en hudløs vakker versjon av Kärlek Är För Dom (dom som har tur), tittelsporet fra Thåströms flotte album fra 2009.

Undertegnede så Thåström (Imperiet) første gang i 1986 og har sett den markante artisten en rekke ganger etter dette, men jeg tror faktisk aldri jeg har sett 55-åringen så imponerende som i 2012. De gamle er eldst, noe også Patti Smith understreket med en aldeles fantastisk konsert på Sentrum Scene kvelden før. Thåströms mektige opptreden på Operataket sto ikke mye, om noe, tilbake.

Fan-fan-fantastisk!