Salvador Sanchez, Parkteatret 16. april 2011

Salvador Sanchez imponerer med sin musikalitet og sceniske fremtoning, og virker selvsikker i en imponerende godt sammensatt konsert. Alt dette til tross for at han rapper engelsk.

Relaterte sider:

Salvador

Foto: Håvard Engedal

Helt siden han som en del av duoen Dark Side Of The Force vant National Rap Shows demokonkurranse i 1996, har Salvador Sanchez kjempet seg ut til forgrunnen av den norske hip-hop-scenen. Kort tid etter denne seieren havnet Salva i klammeri med Tommy Tee, som var sjef for Norges eneste etablerte hip-hop-label på den tiden; Tee Productions.

Bakgrunnen for klammeriet skal etter sigende ha ligget i Norges hittil eneste virkelig kjente hip-hop-beef, som i tillegg blant annet involverte Oslofluid og Christer Falck (ja, det var før sistnevnte ble rikskjendis på bakgrunn av tvilsom TV3-reality.) Salvas motvilje mot å stå på Tommy Tees side mot gamle kjente gjorde dem til fiender, selv om dette ser ut til å ha mildnet noe de senere årene.

Men Salva lot seg ikke knekke, og helt siden han på denne tiden yppet til strid med singelen Backflash, har han brukt sin utdannelse innen lydteknikk fra København og en sampler til å lage east coast-inspirert rap til glede for gamle og nye lyttere. Det selvtitulerte debutalbumet til Darkside Of The Force kom ut på Christer Falck-eide C+C records i 1997. Oppfølgeren kom ikke før i 2006, men til tross for mangel på både hype og singler, snappet Salva og hans halvbror (som var duoens andre del) sensasjonelt Spellemannsprisen for årets hip-hop-album dette året. Nå har også norsk anmelderstand fått opp øynene for den Hove-aktuelle Kristiansand-artisten med søramerikanske aner. Salva slapp i fjor sin solodebut Happy Daze, og det var i grunn dette albumet han kom for å vise frem på en av hans sjeldne oslokonserter.

I tillegg til sin solokarriere som rapper, har han blant annet jobbet med sambygdingene i Vågsbygd Handy. Disse fikk æren av å erklære denne lune vårkvelden ved Olaf Ryes plass for åpnet med hele 10 låter. Settet deres åpnes med Flaskepant - en låt som Salva har lånt sitt produksjonstalent til, og som også finnes på Handys debut Undervannsmusikk, også denne platen fra i fjor.

Presentasjonen er energisk, og duoen trenger ikke akkurat kjempe for å trekke frem publikum til scenen - et publikum som for øvrig inneholder en jevn blanding av sørlendinger med god kjennskap til musikken og andre nysgjerrige hip-hop-mennesker. Vågsbygd Handy beveger seg fjellstøtt i et til tider svært så heseblesende - men likefullt tiltalende - beatlandskap, og skiller seg musikalsk ganske markant fra Salva. Sistnevntes stil har høstet mange lovord, blant annet fra Dagbladet, som har gitt ham denne beskrivelsen; "Sanchez veksler elegant mellom spansk og engelsk over dype, funky og analoge produksjoner." Funky ser i alle fall ut til å være stikkordet for denne kvelden.

For i det Handy trer av scenen er Salva tilstede i musikken fra første stund, mye takket være et usedvanlig tight og samspilt liveband. Med ett river en intens basslyd fra det nye albumets tittellåt tak i lokalet. Det er albumets tittellåt som får unngjelde til et villt og hemningsløs brøl fra salen. De to neste låtene bekrefter mistanken om at bassen er litt vel fremtredende i mixen akkurat i dag, men de påfølgende Rocket Ship og Make Way mister på grunn av dette dessverre noe av sin "funkyness", som på mange måter er den nye platas kjennetegn.

Som nevnt er Sanchez involvert i flere prosjekter enn sine egne, og Gift, som for tiden er aktuell med ny EP, er Salvas nyeste produksjon. Mange, inkludert Salva selv, mener at Gift er en av landets beste rappere, og selvsagt har han også invitert Jessheim-rapperen til Parkteatret i kveld for å vise hva han er god for. Og ganske riktig; i løpet av sine tre tilmålte låter, deriblant singelen Her Til Lands, klarer han å overbevise meg om at dette er et navn jeg burde skamme meg for ikke å ha vært borti. Om Gift har Salva også sagt at han er Norges mest negative rapper. Kanskje er det derfor han virker ennå mer besluttsom og energisk i det han leverer enn Handy. Gift rapper på norsk, og får det til med en finfin flow, i tillegg til at han rimer bra uten nødrim. Det er det absolutt ikke alle som gjør bra på norsk om dagen.

Sanchez har fått mye skryt for stødige leveranser med smidige vekslinger mellom spansk og engelsk. Stødig er det absolutt, men det finnes noen dusin rappere som flower bedre på engelsk enn Salva, og dessverre for ham oppleves det derfor automatisk noen hakk plattere. Og når sist hørte vi et solid og funky hip hop-album på norsk? Dette er selvfølgelig ekstra synd når vi vet hvilken connoisseur han er; stappfull av musikalitet, med teft for det originale og nyskapende og en groovens mester. Når det er sagt, skal du være rimelig daff for ikke å la deg rive med av energien og Sanchez' tilstedeværelse på scenen. Settet fortsetter omtrent i albumets rekkefølge med tunge We Bring It On og Writing My Name. Her finner vi referanser til både Beethoven og Pink Floyd, og begge disse låtene er - i likhet med påfølgende No More Educational Rap - lyspunkter med tanke på flow. På sistnevnte står for øvrig old school-referansene i kø; trommer fra Incredible Bongo Band-klassikeren Apache og roping med masse romklang i refrenget er aldri å forakte!

Et artig faktum er at Salvador Sanchez kombinerer rap og funk på en måte som mangler sidestykke i raphistorien. Det er absolutt funkyness å spore i materialet til artister som Lyrics Born, The Roots, Dilated Peoples og Guru, men det spørs om man ikke må ennå lenger tilbake i tid for å finne noe av den samme råskapen som Salva tidvis viser gjennom beatkatalogen sin. Det første jeg tenker på når jeg hører Work With Me, er Ice Cubes nytolkning av Funkadelic-klassikeren One Nation. Låten har han kalt Bop Gun, og med seg har han ingen ringere enn George Clinton. Salva presenterer denne råskapen også i Happy Daze-singelen Bottom Funk, som etter min mening er albumets sterkeste låt. Den tunge beaten avslutter en overbevisende konsert, og om ikke navnet Salvador Sanchez er på de fleste norske hip hop-interessertes lepper etter årets Hovefestival, begynner jeg å lure.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge

(NFS (Norsk Folkemusikksamling))

Bjørn Hovde applauderer høylytt et nytt arkivhistorisk dokument, utgitt av Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo.

Flere:

New Order - Waiting For The Sirens' Call
Fleet Foxes - Helplessness Blues