Untitled

Bird Show

CD (2008) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

I instrumentenes vold

Rikholdig plate fra Ben Vida. Denne gang har han med seg en bråte instrumenter til innspilling.

Av Bjørn Hammershaug

02.09.2008

Ben Vida er et navn som er kjent for mange av grooves lesere. Han er en etablert frimusiker med bakgrunn i band som Town & Country, Terminal 4 og Central Falls for å nevne noen. Et kjennetegn ved Vidas virke er hans brede nedslagsfelt, men alt med en eksperimentell holdning godt hjemme i den progressive musikkscenen i Chicago. I 2005 startet han prosjektet Bird Show som en plattform for musikalske reiser på egenhånd.

Denne utitulerte tredjeplaten er bygget opp av en bråte instrumenter, opptil flere med krøkkete konsonantstavelser (qraqeb, shona mbira). Til å håndtere parken av lydkilder har Vida med seg artister vi kjenner fra relaterte prosjekter som Lichens og laptop-folkster Greg Davis.

I likhet med en del andre avantgarde/moderne komponister benytter Vida låttitlene til (stort sett) å stå som en forklaring på HVA som spilles, mer enn et bilde på hvordan det skal oppfattes. Sinnet kan dermed renskes for andre konnotasjoner enn det rent musikalske, og egne bilder kan eventuelt formuleres. Et blikk nedover listen avslører dermed raskt det store omfanget og den store variasjonen til Bird Show. Her er musikk som kunne hørt hjemme i Vest-Tyskland 1974 (Two Organs and Dumbek), psykedeliske sirkelseanser (Mbira, Harp and Voice, Percussion and Voice) og tribal rytmedans (BRDDRMS) som faller godt inn under frifolk-kategorien. Her er musikk som vil tilfredsstille zen-tilhengere og new age-søkere (Pan Pipe Ensemble and Voice) og rom for mer uforståelig plingplong (Synthesizer Solo). I det hele tatt hviler det en tåkefull stemning over hele platen, og den kommer like gjerne fra røkelsespinnene inne som fra naturen rett utenfor.

Vida viser mye av sitt unektelig store talent her, og Untitled er en plate med mye fin musikk. Å høre på den fra start til slutt blir litt voldsomt, og jeg mener Ben Vida og hans venner lar den kreative viljen gå litt på bekostning av det ferdige resultat. De beste sporene her er de lengste og mest helhetlige; nevnte Two Organs and Dumbek og billedlige Green Vines. Her er oppbygningen sterkere, og den gjentakende stilen kommer mer til sin rett. Inntrykket her blir at instrumentene brukes mer bevisst for å skape et uttrykk, mer enn som en presentasjon på hvordan de høres ut.

Groovissimo

North Mississippi Allstars - 51 Phantom

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere: