permafrost

jerseyturnpike

CD (2004)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

De søvnløse netters toner

En stund for deg selv. Refleksjoner i vinduskarmen. En tur gjennom den stille, kalde parken. Snøkrystaller. En frossen sølepytt.

Av Bjørn Hammershaug

04.10.2005

Det er toner av den særs tandre typen som serveres fra mann/kvinne-duoen jerseyturnpike. Carlo Dean (akustisk gitar, perkusjon og... vinglass) akkompagnerer Dina Carpenitos drømmende englestemme. Helt enkelt, og bare tidvis får de selskap av harpist Jessica Schaeffer som øker kammer-effekten. Sammen skaper de englemusikk for søvnløse netter og tankeflyt for tankeløse dager.

jerseyturnpike har sin bakgrunn fra østkysten, men har nå base i San Francisco og jeg vet tilfeldigvis at de også har med seg lokale musikere fra Red Sparowes og Halifax Pier når de spiller ute blant folk. De hadde neppe tapt på en større anlagt produksjon også i studio, men under disse enkle forholdene trer i det minste låtkvaliteten klart frem fra frostlaget. Minimalistisk naken, naturlig ren og vever; permafrost masserer dagens stræv vekk fra fra skuldrene dine. Den letter tåken og slipper strimer av dempet lys inn der den spilles. Det er en verdifull egenskap til hvilken som helst plate, i dette tilfellet er lyset av noenlunde samme sjatteringer som det Slowdive og Movietone kunne skape - jeg tenker da særlig mot Pygmalion (1995) og Day and Night (1997) fra de respektive briter. Om enn ikke like spennende og dynamisk i formen. Musikken her vil nok også behage de som fant fred med platene til Spokane, for eksempel Measurements (2004), mens bruken av harpe kanskje vil lokke de som trives med Joanne Newsom. Uansett, fint og bedagelig med en dempet skjønnhet luller permafrost seg inn i ørenes favn.

permafrost er jevnt strukturert mellom skrevne, arrangerte vokallåter og instrumentale improvisasjoner (sistnevnte markert med bokstaver). Disse bitene veves sammen til en sømløs helhet; kort, nett og egentlig ganske så ukomplisert flyter stykkene over i hverandre og skaper én drømmeaktig helhet. Kanskje det er det faktum at Carpenito og Dean er gift, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen, at koplingen mellom vokallåtene og de mer kompliserte improvisasjonsstykkene glir så uanstrengt sammen og den intime stemningen mellom de to blir så fremtredende. Det fungerer helt tydelig godt mellom Dean & Carpenito, og lite tilsier at dette er en debut. De har da også en del erfaring på hver sin kant. Hun med bakgrunn fra rockens indiesirkler, han klassisk trent og med erfaring fra jazzland. Det kan høres på hans spillestil som begir seg ut på hvileløst rullende og varierte vandringer, et godt sykke unna den ordinære rockens tre-fire grep. Det er særlig hans fine og varierte spill som utgjør platens originalitet og tilfører delikate klangbunner. Improvisasjonene skal være unnfanget på første forsøk og ingen effekter er tillagt i ettertid. Vokalstykkene er også meget behagende å høre på, selv om Carpenito ikke virker å ha det samme sikkerhet og spenn å spille på som sin makker.

jerseyturnpike utviser en fin balanse mellom indre harmoni og utadvendt ynde, skjønt noe langtrukkent kan det nok bli hvis man ikke er helt i stemning for å bli pleiet av sedativer i denne Edens musikalske hage.

permafrost er en av disse vakre, små platene som de fleste ikke aner eksisterer - og som heller ikke strengt tatt er et must å anskaffe - men som du risikerer å bli riktig så glad i når den daler forbi. Om den ikke ligger å venter hos din nærmeste dealer (mindre sannsynlig), så kan du for eksempel oppsøke bandets hjemmeside (jerseyturnpikemusic.com) for nærmere bekjentskap.

Groovissimo

Brandy - Full Moon

Brandy kikker mye tilbake, littegrann ned på skoa og bittelitt inn i fremtiden.

Flere: