Under a Billion Suns

Mudhoney

CD (2006) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ren kvalitet

Mudhoney får nok en gang det meste annet til å virke puslete.

Av Øyvind Rones

18.05.2006

At det er band som Mudhoney og Melvins som står igjen som de jevneste og mest holdbare banda fra tiden da Seattle var verdens navle gjør nesten at man kan begynne å tro på at det finnes litt rettferdighet i verden.

Fire år siden solide Since We've Become Translucent har gått og de beviser at de på ingen måte er for gamle eller slitne. Fire år eldre har de vel uansett blitt, men man skulle faktisk ikke tro at dette er et band som har holdt på i over 18 år. På dette tidspunktet burde en del band med ørlite grann ydmykhet trukket seg tilbake og innsett at de ikke har noe mer å komme med, men med Mudhoney er det helt motsatt, og det med god grunn. Her lages det rock av god gammel sort, slik som har blitt gjort tidløs av band som MC5 og The Stooges - her gjort på umiskjennelig Mudhoney-vis.

Selv om deres første single, Touch Me, I'm Sick, fremdeles står igjen som et av de definitive høydepunktene i karrieren, er det ingen som kan beskylde dem for å flyte på det som en gang var. Empty Shells for eksempel, står ikke noe tilbake for noe som helst av det gutta har gjort fra før. Hard-On For War er en del seigere og tyngre enn det meste andre her, og er høyt oppe blant skivas høydepunkter. Singelen It Is Us kan kanskje fremstå som ganske så ordinær til å begynne med, men det går kjapt over etter noen flere gjennomlyttinger.

På Let's Drop In blir vi med på en aldri så liten jam-session, en fullstendig uimotståelig sådan, med band og blåsere og full pakke, litt i Jon Spencer-land til å begynne med faktisk. Craig Flory er igjen ansvarlig for blåsearrangementer slik han også var på Translucent, og det funker omtrent helt smertefritt også denne gangen. Åpneren Where Is the Future? og sistesporet Blindspots er enda et par eksempler på dette. På Blindspots er det siste minuttet satt av til at blåserne kan gå amok uten bandet, og sørger for en heftig avslutning på en heftig skive.

En av produsentene fra Translucent, Johnny Sangster, har blitt med videre til Under a Billion Suns, og de har i tillegg fått med seg Tucker Martine og Phil Ek, sistnevnte også kjent for å ha stått bak produksjoner av blant andre Built to Spill, The Shins og Les Savy Fav. Produsentene har iallefall gjort alt rett her og gir oss Mudhoney på eneste rette måte.

På sitt beste tangererer Under a Billion Suns et par av bandets beste øyeblikk gjennom 18 år, og det føles utrolig godt å se Mudhoney i en slik posisjon i 2006.

Det er bemerkelsesverdig at et band som Mudhoney fortsetter å levere slik de gjør nå. Undervurdert da alle kompisene tok over verden, når de selv ga ut skiver som var minst like bra, som oftest en god del bedre. Likeledes med denne, Under a Billion Suns tørker seg nemlig i rompa med de fleste av krampetrekningene til et par av Seattlebanda fra gamle dager. De overgår til og med seg selv et par ganger her, og det sier mer enn bare litt.

Det meste annet virker plutselig puslete.

Groovissimo

The Watch - Vacuum

Førsteklasses progrock som svinger fra det skjønneste og mest henrivende vakre til de mørkeste og mest skremmende understrømmene i følelsesregisteret.

Flere: