Delta Groove All-Star Blues Revue: Live at Ground Zero Vol. 2

CD (2009) - Delta Groove Productions

Genre:
Blues

Stiler:
Vestkystblues / Chicago-blues

Spor:
Stick Around
Overnight Sensation
I'm a New Man
Johnny Cochino
Mary Jane 
Broke and Lonely
If You Know 
Slow It Down
Lay You Down
Burnin' the Chicken

Vis flere data

Mer moro i Mississippi

Volume 2 fortsetter der Volume 1 sluttet, med de samme artistene om enn i litt andre konstellasjoner, og det er fortsatt meget solid.

Av Thomas Andersen

28.07.2009

Delta Groove Productions har i løpet av kort tid blitt ett av de mest toneangivende bluesselskapene i verden, og Live at Ground Zero Volume 1 & 2 viser hvorfor. Selskapet har knyttet til seg et knippe av de mest spennende artistene i USA, og her presenteres de fleste av dem i et live-opptak gjort på Morgan Freemans Ground Zero klubb i Clarksdale, Mississippi. Selv om ikke alt er like bra, er det en imponerende jevn kvalitet på artistene som her viser seg frem.

Volume 2 fortsetter trenden fra første plate i den forstand at det fortsatt er The Insomniacs som viser mest imponerende takter også her. Både Sticks and Stones og Broke and Lonely er herlige eksempler på bandets forankring i Hollywood Fats Band-tradisjonen og noe anet som er helt eget. Mannish Boys er fortsatt til stede på flere låter, og på Volume 2 er det kruttønna Bobby Jones som fronter superbandet. Han gjør Mary Jane til et annet lite høydepunkt.

Mens Kirk Fletcher kjørte showet med en gitarinstrumental på Volume 1, er det Kid Ramos som her får spotlighten i instrumentalene Johnny Cochino og Burnin' the Chicken. Førstnevnte er helstøpt, bevares, men det er Burnin' the Chicken som virkelig blåser alle sikringene. Ramos fikk Handy Award (bluesens Grammy) for denne i fjor, og med god grunn, for her brenner ikke bare fettet, men hele fjærkreet forkulles idet Ramos tar helt av.

Ellers er Jackie Payne Steve Edmonson Band svært solid med sin fusjon av soul og blues. Dårligst igjen etter min mening, er Jason Ricci - her tryner han i et forsøk på pop-blues som torpederes av Riccis skingrende stemme i en i utgangspunktet håpløs låt.

Fasiten blir som på Volume 1, at dette ikke er noen elementær live-skive, men et svært godt bilde av Delta Groove's artiststall, og ikke minst bevis på label-sjef Randy Chortoffs teft for gode artister og hans uutrettelige arbeid for å promotere disse. Chortoff og Delta Groove er for tiden i særklasse best på å skaffe sine artister spillejobber og synliggjøre kontemporær blues på en fordelaktig måte. Det i seg selv er nesten grunn nok til å kjøpe disse skivene.