Anarki & Kaos #2

Diverse artister

CD (2007) - Voices Music & Entertainment (VME) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Et spark i balla på det etablerte

Punk, rårock og aggresjon. Norsk rock reiser seg blant haltende musikere, tøffe rytmer og dansende anarkister i punkens norske barndom mellom 78 og 81

Av Magne Johnsen

01.11.2007

Anarki og Kaos #2 er bredere sammensatt og fyller med det noen viktige hull som den 15 år gamle kultklassikeren Anarki og Kaos har. Og da tenker jeg først og fremst på to av de beste norske rockebandene noensinne; The Aller Værste og De Press. Begge var av merkelige grunner oversett på den første samleren, men er med her - og dette hever sluttresultatet på en noe mer ujevn oppfølger fra norsk punks barndom.

Hærverk var på eneren representert med et av de to sporene fra B-siden på deres klassiske sjutommer. Her er A-siden og tidshymnen Produkt Av 70-åra valgt som åpning av de 23 bidragene. Med tekst av punkpoet Gene Dalby er det få norske låter som tar pulsen på tiden bedre enn denne sanne klassikeren. Det samme kan definitivt også sies om Urbane Problemer, skrevet av Michael Krohn og hentet fra Kjøtts legendariske 12" fra 1980 – en utgivelse som kort og godt slo fast at Kjøtt var nasjonens viktigste punkband. Bandet hadde to låtskrivere; Helge Gaarder (RIP) som skrev kryptiske og surrealistiske tekster, mens Krohns bidrag viser smart og knapp gatepoesi – den sammen som han for øvrig brukte resten av 80-tallet på å meisle ut og perfeksjonere i norsk rocks kanskje beste katalog med Raga Rockers.

Om De Press kanskje ikke hadde status som ekte nok blant punkerne, tok de igjen med rock av internasjonal klasse. Debutsingelen Pond kom ut på tampen av '80 og viser et band som oste av originalitet, huggende gitarer, bankende rytmer og en snerrende, unik vokalist. Trioen Andreij Nebb, Jørn Christensen og Ola Snortheim viser med den første smakebiten hva vi har i vente. Året etter kommer sensasjonen Block to Block, og nasjonen hadde fått et ravende polsk/norsk rockeband som blandet lyden av tåkelagt østblokk, skarpe gitarriff og skinnende galskap. Med Pond staket Andreij Nebb ut kursen som en av 80-tallets viktigste innen norsk rock. En merkestein og en selvfølge på en samling fra norsk rocks oppvåkning.

The Aller Værste var nok ikke noe punkband, men med rytmer influert av 2-Tone og ska fra England (The Specials og Madness) ble det skapt musikk som skinte i skeive gitarer, pipende orgel og svingende leken energi. Med Lasse Myrvold (RIP) og Chris Erichsen i front fikk vi tekster dyppet i underfundig naivisme, og et språk som førte norsk rockelyrikk inn i en ny tidsalder. Nevrotiske Rene Hender er hentet fra TAV! - EPen, og forsmaken på klassiske Materialtretthet låter like knusende overbevisende, sjangerskridende og funklende nå som da. Bandet var sikkert provoserende blant de mest ortodokse punkerne, men historiens dom er likevel at de var smartest og best. Selv BBCs legendariske John Peel danset til musikken og spilte den på radio, til tross for at han ikke skjønte noe av tekstene.

Blant de som var store da, men som aldri klarte å få ut et album, må Oslo Børs trekkes frem. Smukke Folks Børn er hentet fra deres første sjutommer, og viser et band som faktisk både kunne spille og lage energisk musikk med holdbarhet. Vokalist Knut Seljord debuterte som punkvokalist i en alder av 30 og skilte seg med dette klart ut i modenhet, og var kanskje en del av grunnen til at også godt voksne kastet hippieidealene på dynga og tok del i det anarkistiske opprøret. Bandet, som måtte skifte navn til Oslo Beurs etter påtrykk fra pengemaktas høyborg, var også sentral i det som blir sett på som den første punkens oppløsning i hovedstaden; arrangementet Sjokk Rock på Høvikodden sommeren 1980. Konserten (over to dager) der blant annet Kjøtt, Blaupunkt, TAV! og 1984 spilte ble senere gitt ut av Torpedo Plater på grønn vinyl. Sistnevntes spyttende og sparkende Hva Faen er en av godbitene her.

Mens det stoppet opp i hovedstaden eksploderte det rundt omkring i distriktsnorge. Musikkavisen Nye Takter var uhyre viktig i spredningen av det glade budskap. I Bodø dro Hjertesvikt A/S i gang punken på tampen av '79. Asosial, som her presenteres, er knappe to minutter med haltende, hamrende rytmer og er hentet fra bandet eneste 7". De turnerte en del og hadde på tampen av karrieren æren av å stå øverst på plakaten da Raga Rockers gjorde sin aller første konsert, som oppvarmingsband på Afrika i Oslo sommeren '82. I Nordland lagde også bygdepunkerne fra Rognan - Svartedauen - skandale i lokalmiljøet. Med oppfordring om å svi ned kirker var bandet nesten 15 år forut av tiden da Varg Vikernes vandret rundt på kirkegårder med lighter og bensin. Bærre på Jævel skrangler i råtten lyd, men inneholder tekstlinjer som ville fått enhver prest (og de fleste andre) til å skjelve av redsel:

Røsk opp alle blomstern / Bærre på jævel / Velt alle steinan / Bærre på jævel / Fyr på alle kjerkan / Bærre på jævel / Dræp alle Prestan / Bærre på jævel

Ischjazz fra Drangedal er også gode representanter på opprør i bygdenorge. Landsbygdas Fortapte Sønner er i alle fall sjarmerende, fyllebefengt angst og nihilistisk noia. Vi er Fortapte, hylte bandet høsten 1980 – mens Per Olav Lundeteigen søkte tilflukt i nærmeste fjøs.

I 1981 var musikken på vei inn i postpunken. De begrensende rammene ble sprengt og derfor kunne band som Babij Jar ta steget ut mot støyende feedback i låter som sprengte de to minuttene de fleste låtene fra pønken klarte seg med. Den første singelen viser et band i starten på en reise inn musikk påvirket av Velvet Underground, Joy Division og Øst-Europa. Den første bølgen av norsk punk var i ferd med å gå i oppløsning, men den hadde lagt grunnlaget for at rocken i Norge nå kunne vokse seg videre i mange ulike og frodige former.

Anarki & Kaos #2 inneholder også en del stoff som vel bare har historisk interesse. Et grøtete liveopptak med Squirms og et haltende Doris Night viser at bevegelsen også inneholdt mye gråstein. Konklusjonen må bli at oppfølgeren totalt sett er hakket svakere enn den første punksamleren, selv om den føles like nødvendig som enestående dokumentasjon. All mulig ros nok en gang til herrene Dag Krogsvold og Trygve Mathiesen for nitidig og grundig arbeid i å grave opp disse historiske godbitene. Jeg faller ned på årets sterkeste femmer og mener det oser kjøpeplikt av samlingen. Anbefaler også i samme slengen Tre Grep og Sannheten – den ferske boka om punkens inntog i Norge.

Dans til musikken!

Groovissimo

Terje Isungset - Middle of Mist

Det finnes knapt grenser for kreativiteten til perkusjonisten Isungset.

Flere: