Sincerely Hot

Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2

CD (2004) - Luaka Bop / V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

New Brazil

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Av Tom-Erik Lønnerød

23.08.2004

Denne brasilianske trioen, bestående av Domenico Lancelotti, Kassin og Moreno Veloso, har et ambisiøst prosjekt på gang. Ideen går ut på å lansere tre album, hvor hver av de tre medlemmene har lederrollen på hvert sitt album. For å gjøre det litt mer komplisert, bytter også bandet navn for hver av de tre utgivelsene. I 2001 kom Moreno Veloso+2 ut med albumet Typewriter Music, og nå står Domenico+2 klar med sitt album, Sincerely Hot. Det er bare å forvente at Kassin+2 slipper et album om ikke så altfor lenge.

Det er altså trommis Domenico Lancelotti, med den herlige kombinasjonen Brasil pluss Italia pumpende i blodet, som er hovedmannen på denne utgivelsen. Derfor er det ikke overraskende at det er rytmen som står i forgrunnen når albumet utfordrer innen en rekke sjangeruttrykk. Umiddelbart er det ikke så lett å bli klok på utgivelsen, som presenterer en ekstrem variasjon i spennet fra elektroniske eksperimenter til søtladen bossanova og tropicana. Etter noen runder i spilleren er det likevel mulig å identifisere en rød tråd som gjør lytteropplevelsen til en sann glede når de første barrierene er brutt.

Der åpningslåta Alegria Vai Lá er aggressivt oppbygget rundt gjentagende elektroniske rytmer, tar den påfølgende Aeroporto 77 grep i form av tilbakeskuende easy listening. Overgangen mellom de to uttrykkene er så ekstrem at jeg i et øyeblikk trodde avspilleren hadde begått en feil. Det viser seg dog at dette er relativt typisk for trioen, og kan sees på som et eksempel på det nye og eksperimentelle brasilianske musikkmiljøet hvor nestor Arto Lindsay står i teten.

Alle medlemmene i trioen har røtter til brasiliansk musikkhistorie og det synes som en del av prosjektet å føre sammen tradisjonell instrumentering og uttrykk med moderne teknologi og rytmestrukturer. Dermed oppstår låter som Te Convidei Pro Samba, hvor en tilbakelent og jazza sambarytme får tilskudd fra aggressiv punkvokal og behagelig motownkoring. En snodig cocktail som fascinerer.

Et rendyrket moderne uttrykk er tilbake på tittelsporet, som også er den eneste låta med engelsk vokal, hvor oppjaget jazzperkusjon kombineres med den rapaktige vokalen. Trioen kjenner ingen begrensninger, og alle de ulike sammensmeltningene som presenteres på albumet leveres med finesse og fornuft. Domenico+2 fremstår aldri som en eksperimenterende trio for eksperimentets skyld. Dette er seriøst søkende musikere som bryter tradisjonelle mønstre for å skape sin egen lydcollage.

Mot slutten av albumet roes uttrykket ned i retning av mer tradisjonsbundet og lettbent bossa på Tarde De Chegada, mens de avrundende Tema Da Zorra og Despedida går i retning av rolig latinojazz. Uansett hvilket musikalsk uttrykk trioen legger seg på leverer de friske toner som vil glede dem som tar utfordringen. Dette er lyden fra det nye Brasil, og den er bedre enn Ronaldo i sitt livs form.

Groovissimo

Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP

Nytt skudd på det elektroniske treet leverer fine finesser i kjent bergensk stil.

Flere: