Murmurs

Caroline

CD (2006) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Skjørt som krystall

Caroline har en stemme som berører, men musikken er litt kjedelig i lengden.

Av Kjell Gundersen

17.08.2006

25 år gamle Caroline innleder sitt debutalbum med å føre meg tilbake et av barndommens uforfalskede øyeblikk. Om han på sykkelen som tok pusten fra henne, men som hun ikke kan huske hvordan så ut. Bicycle er en gjennomsiktig drømmeaktig låt hvor det ringler fingercymbaler og andre perkusjonsinstrumenter i bunn med "virkelig" bass og synth-piano i midten og Carolines krystallklare stemme ledsaget av en blåtonet trompet på toppen. En vemodig tekst hvor melodien kler teksten.

En kommer ikke helt utenom Björk med denne platen. Pink & Black og flere med har samme stemning som f.eks. All Is Full of Love. Det gjelder vel ikke så mye stemmen, men mer arrangementene og programmeringen som den for meg ukjente Andreas Bjørck har stått for. Selv om mange synes å være av den oppfatning at han er svensk, er han i alle fall norsk på "alle venners" nettsted MySpace. Han står også oppført som bakmann på tre av de bedre låtene på dette albumet, så en kan trygt si at han har et sentral rolle i tilblivelsen av albumet.

Strykere, harpe og spinett-lignende synth gir Pink & Black en langsom og glidende start hvor Caroline synger med innlevelse om det ha det litt tungt (black), og hvor hun løfter låten opp i de lufttynne sfærer ved å synge englekor med seg selv: "Take me out of this world" og går over i et tyngre akkompagnert refreng (bass/gitarlyd, ekte eller ikke spiller vel ikke noen rolle) og optimismen vender tilbake (pink). Trommer og perkusjon er i alle fall datastyrte i all sin oppstykkede stakkato styltegang. Så med dette mener jeg å si at Murmurs slett ikke åpner så ille.

Problemet med Murmurs er at du nok bør være langt inne i en meditativ stemning for å følge det fra begynnelse til slutt. Stort sett er det variasjoner innenfor den settingen som jeg har forsøkt å beskrive ovenfor. Men bevare meg vel, Carolines stemme er til sine tider ganske så praktfull og skolert (studerte musikk frem til 2003), og hun hviskesynger seg igjennom All I Need og greier å legge vekk litt av tenåringsstemmen på I'll Leave My Heart Behind.

Desperasjonen kommer tydelig frem i Drove Me to the Wall hvor igjen teksten blir lydmalende når vokalen kastes mot "veggen" og kommer tilbake som ekko. Men melodiene har på tross av gjentatte gjennomspillinger litt vanskelig for å sette seg. Jeg kjenner at jeg blir litt lei av det elektroniske teppet som synes noen ganger mer å få oppgaven å skjule mangler ved melodienoriginalitet.

Where's My Love og Winter er i tillegg til de to første sporene hederlige unntak. Caroline vokste delvis opp i USA og Japan og tilbrakte noen måneder i studio i Tokyo for å bli popstjerne som sin søster. Da hadde hun allerede skrevet mesteparten av disse sangene, men da de ansvarlige forlangte at hun skulle synge "dobbelt så fort" sa hun takk for seg og ved hjelp av førnevnte Andreas Bjørck ble en demo av Where's My Love laget seint i 2004 og sendt til det vesle selskapet Temporary Residence i Brooklyn (Mono, Tarentel, Explosions in the Sky). Dermed ble det singel og platekontrakt. Glasslyd, "spraking" og ringling og hvis engler kan synge kor...? Alt hører du på denne svært søte melodien. Winter åpner også minimalistisk som mange av låtene, men her arrangementet mer pompøst med strykere som sammen med de elektroniske virkemidlene gir melodien flere lag og dybde og veksling mellom spenning/avspenning.

Derimot får man en aning om hvordan det ville lyde dersom det japanske selskapet hadde fått viljen sin gjennom Everylittlething som er albumets eneste låt som forsøker å skape litt trykk. Her har for øvrig lillebror styrt pc'n og det er samtidig den svakeste låten her.

Talentet kan ikke bestrides, verken når det gjelder å skrive en sang eller det vokalmessige, og Caroline er flink til å la musikken beskrive tekstene om smerte, håp og kjærlighet, men mon tro om en EP hadde vært bedre i første omgang, slik at hun kunne fått en sjanse til å lage en enda mer helstøpt CD, kanskje kun med Andreas Bjørck som arrangør. De store tingene skjer foreløpig ikke rundt henne, med få live-opptredener og med vage planer for fremtiden.

Jeg håper Caroline får flere sjanser og ikke ender opp med synge i reklamefilmer.

Groovissimo

Turboneger - Scandinavian Leather

Denne plata kommer jeg til å leve med lenge. Den bør gå i arv fra far til sønn og mor til datter.

Flere: