Whipped Cream and Gasoline

Pekka Volt

CD (2004) - Kong Tiki / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lykkepille

Alltid lurt på hvordan piska krem og bensin smaker? Pekka Volt viser oss hvordan på høstens største humørbombe av en skive.

Av Øyvind Rones

26.09.2004

Pekka Volt har siden starten i 2001 vært et navn som har surret rundt i den norske musikkscenen, men debutalbum har latt vente på seg. Nå er det her i form av Whipped Cream and Gasoline. Albumet kommer vel to år etter EPen Corky Went Overboard, hvorav tittelsporet, som også er å finne på albumet, nok mest sannsynlig kommer til å høres kjent ut for de aller fleste.

Grunnen til den lange ventetiden har mye å gjøre med at plateselskapet deres, MNW ble lagt ned i 2003. Sammen med blant andre trønderbandet Cadillac førte dette til at de var de kontraktløs en tid, før de begge signerte kontrakt med nyetablerte Kong Tiki Records tidligere i 2004.

Av klipp fra denne skiva, er sannsynligheten stor for at du har fått med deg radiolåta Jabber. Den som ikke blir i godt humør av denne, må være av det litt gretnere slaget. Og om ikke den skulle hjelpe på humøret, kan det hende at Eurofighter hjelper bedre. Poenget jeg vel prøver å fremme her, er at dette er en skive som på et humørmessig nivå er helt uimotståelig.

De åpner med Disco King, og det er en gledesspreder fra første sekund. Noe konge på diskoen tviler jeg på at den blir, men at den har både humor og trøkk er det liten tvil om. Midt i låta ligner den litt på Queens of the Stone Ages Go With the Flow. Det samme gjelder faktisk Lost and Found. Begge mer enn brukbare låter, selv om det kan høres ut som det lånes litt i meste laget her og der.

Når Hooker and the Queen først satte i gang, var jeg nesten sikker på at det var en cover av Whams Wake Me Up Before You Go-Go jeg hørte på. Det gikk heldigvis over etter et og et halv sekund. På denne får Pekka Volt også hjelp fra Cadillacs Per Borten. Det høres faktisk litt kult ut, selv om basisen i låta til tider er forferdelig klassisk og i utgangspunktet kjedelig. En helt grei låt, men plata inneholder bedre enn dette. Eurofighter er en helt usannsynlig catchy synthflørt på under 1.30, som rett og slett er dømt til å bli en slager på en fest med respekt for seg selv denne høsten.

Tittelsporet er "balladen" på denne skiva, men også den inneholder selvfølgelig velplasserte utbrudd her og der, sånn at ikke vi skal sovne helt. Heretter følger en liten dødperiode med et aldri så lite unntak av 1920, før Pekkavoltmeter sakte men sikkert setter i gang. Trodde først det var et Hefner-spor som hadde forsvunnet fra innspillingen av Dead Media, med den nesten patetisk enkle elektroniske introen. Den tar seg heldigvis raskt inn igjen.

Whipped Cream and Gasoline er en av høstens friskeste humørspredere, med catchy låter som Eurofighter, Jabber og ikke minst Corky Went Overboard. Til tider slår den godt fra seg trykkmessig, blant annet på 1920 og Day9. Denne skiva kommer garantert til å forsinke høsten 2004, men utover det er nok holdbarheten på noen av disse låtene ganske kort.

Groovissimo

Portishead - Third

Trip-Hop er for Portishead noko som var. I 2008 utfordrar dei oss med andre tonar, og er minst like interessante.

Flere: