Britney

Britney Spears

CD (2001) - Jive / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Go, Britney, go!

Hvem tok Madonna på alvor i starten? Ingen, og slik er det også med Britney.

Av John Berge

12.11.2001

"I am not a girl, not yet a woman," synger Britney - til tonene fra svensk mentor Max Martin og tekst av Dido - og her er selve kjernen: Uansett fra hvilken vinkel man ser på fenomenet Britney Spears og kommersialiseringen av henne, så er det en ung jente, eller snart kvinne, vi snakker om. Hun gjør sikkert alle tabbene som andre på samme alder, har sine tro og tvil, men er altså superkjendis og iakttatt av alle. Hvem ville ikke fått problemer i samme situasjon?

Det er naturlig nok vanskelig å vurdere Britney Spears utelukkende på et musikalsk grunnlag, da hun i seg selv er så mye et produkt/varemerke i navnet, men ikke i "real life". Jeg vil likevel gjøre det, da jeg synes mange av anmeldelsene så langt i norsk presse (med noen hederlige unntak, bla. i Dagbladet) ikke anerkjener det faktum at dette er helprofesjonell pop, like it or not.

Parallellene til Madonna på 80-tallet er flere, både i status, utseende og talent har Britney mange av de samme kvalitetene. Madonna var ikke en vokalist å skryte av i sin tid og fikk også flesteparten av låtene skrevet for seg i starten. Men etterhvert tok hun mer kreativ kontroll selv, og denne prosessen går Britney Spears (19) gjennom nå. Derfor er det naturlig at hennes tredje album inneholder mer funky stuff (I'm A Slave 4 U, Boys) som går på tvers av den typiske Britney-popen som er varemerket hennes (men egentlig (c) Max Martin!). Dette er ikke min gate, men jeg forstår fullt ut valget hennes.

Så i overgangsfasen gjør Britney som hun bør: Hun får lytterne til å danse! Jeg synes i alle fall at det er vanskelig å ikke la seg fenge av poppiser som Overprotected og Anticipating, hvorav førstnevnte er neste singel og en del av "pakken" med debutfilmen hennes, Crossroads, som kommer på nyåret. Spesielt nyskapende er ikke låtene, men de passer som hånd i hanske innenfor sjangeren hun definerer seg som en del av.

Litt mer tragisk, i mine ører, er coverversjonen av I Love Rock'n Roll som er like platt som Can't Get No Satisfaction på forrige album. Skal Britney først rocke bør kanskje kompet stå i forhold til ønsket. Pop-produksjon på slike gamle dragere fungerer bare en sjelden gang med trommeloops og synth-temaer.

Balladen I'm Not A Girl, Not Yet A Woman peker seg naturlig ut som en kommende ballade-hit, og enda et ess er klart i dansekategorien med Cinderella. Det er også en Max Martin-låt, i alt er det bare fire av dem denne gangen, noe som i seg selv gir en forklaring på at det vesle stilskiftet må skje ved hjelp av andre samarbeidspartnere. Det er flere solide poppiser her, blant annet Bombastic Love, som i sannhetens navn høres ut som en genspleising av Abba, Ace Of Base og Max Martin, ja, det er mulig.

Mens Britney på frontcoveret bøyer seg lett frem - i tonede gulfarger - og med brystene tett frem og et lite smykkekors som midtpunkt - preges innercoveret av dansebilder. Og det er et godt bilde. Dette er en partyplate, først og fremst. Om målgruppen favner om henne like godt denne gang har jeg dog mine tvil om. Men at Britney Spears vil klare overgangen fra tenåringspop til mer moden popmusikk - som Madonna klarte - er jeg ikke i tvil om. Jeg tror ikke Britney ender opp på pop-historiens kirkegård for glemte popdamer, Debbie Gibson og Tiffany er to andre amerikanske kvinner jeg kommer på i farten. Men med en slik startsuksess som Britney fikk skal det enormt mye flaks til for å holde på posisjonen. Likevel, kan noen ha bedre forutsetninger enn miss Spears? Neppe.

Og på bakcoveret - med mer eyeliner og rouge - ser Britney på seeren/lytteren som om hun allerede var minst 25 år - og allerede vet at de neste fem årene blir en Askepott-historie verden ikke har sett maken til.

Musikalsk sett? "Det vanskelige tredje-albumet" er Britneys dårligste så langt, dessverre. Dårlig i denne sammenheng betyr likevel fullt godkjent med tanke på sammenligningsgrunnlaget, så er du danseglad eller tenåring i kropp eller sinn er det ingen vei utenom denne gang heller.

Groovissimo

MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere: