Dos

Wooden Shjips

CD (2009) - Holy Mountain

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Psykedelia / Krautrock / Shoegaze

Spor:
Motorbike
For So Long
Down by the Sea
Aquarian Time
Fallin'

Referanser:
Suicide
Spacemen 3
The Velvet Underground
Neu!
Loop
13th Floor Elevators
Silver Apples
The Doors

Vis flere data

Motorisk minimalisme

Mer av det samme fra denne retrokvartetten: Repeterende og groovy røykerock.

Av Bjørn Hammershaug

11.07.2009

Wooden Shjips gjorde seg bemerket for et par år siden med et selvtitulert debutalbum som plasserte dem i kategorien hypnotisk og primitiv stonerkraut/psykedelia. Som et blaff fra fortiden rasket California-bandet med seg spor av Velvet, Neu!, Hawkwind, Suicide, Loop og Spacemen 3 på sin vei. De skal altså ikke beskyldes for å være spesielt framtidsorientert. Men deres retro-fetisj er likefullt ganske i tiden. Band som The Black Angels, Howlin Rain og Crystal Antlers er med på å definere en liten trend der borte i California som er mer Charles Manson enn Brian Wilson. Og det liker man jo!

Dos følger forgjengerens fotspor - med andre ord spor som er tråkket godt ned fra før. Innrøyka potrock for retronisser vil sikkert noen hevde (uten at de akkurat tar feil), mens de av oss som har hjertet veldig nær bandene nevnt over vil rugge anerkjennende til kvartettens hypnoser. Disse strekkes lengst i omfattende Down by the Sea og Fallin' - begge over 10 minutter lange. Begge med motorisk disiplin og minimalistisk tilnærming som enten vil få lytteren til å umiddelbart kjede seg eller bli sugd inn i dette kosmos. Sistnevnte blir i overkant langtekkelig for meg, med en synth (som jeg kan styre meg for) liggende over det repterende riffet, sammen med Ripley Johnsons reverb-røst et sted mellom Suicides Alan Vega, Jim Morrison og Bryan Ferry, blir det litt Stereolab møter Silver Apples. Down by the Sea er mer vellykket, om ikke i variasjon. Med sitt mørke sug og gnistrende gitarer skaper Wooden Shjips farlig forlokkende toner, like mye for kollektiv begeistring som for lotusstillingen. For So Long (som ikke er lengre enn en vanlig radiohit) ligger i samme gate, og stilen fungerer vel så greit i kortformat. For So Long definerer bandets formula på fire minutter, og er den mest naturlige inngangsporten til denne platen.

Tommelen opp for Dos, men hvis Wooden Shjips har noe mer å spille på, kan de gjerne legge det fram når de skriver tres.

Wooden Shjips spiller på Øyanatt under Øyafestivalen 2009.