Homogenic

Björk

CD (1997) - Mother Records / One Little Indian / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Stygt, men pent.

Det er i grunnen bare ett av kuttene på 'Homogenic' som gir meg noe særlig ståpels...

Av Pål B

15.04.2001

Björk tok meg med storm da hun slapp sin første soloskive "Debut", og etter dette har jeg fulgt hennes karriere på relativt nært hold - i hvert fall har jeg handlet inn alle platene hun har gitt ut, samt en videosamling på DVD.

Dessverre kan jeg ikke si at alt damen har laget er like genialt; eller i hvert fall at det får følelsene til å boble over hos undertegnede. Der Debut og den senere Post hadde en rekke kutt som aspirerte til pop-himmelens ultimate topp 100 (særlig Debut er sterk i så måte), er det i grunnen bare ett av kuttene på "Homogenic" som gir meg noe særlig ståpels.

Det er låt nummer to, Jóga, som er det forløsende øyeblikket på denne platen for undertegnede. Førstesporet Hunter er helt OK, tredjesporet Unravel bringer ikke noe nytt etter at Jóga er overstått, og Bachelorette - som det er laget video til - er ikke så veldig mye mer enn en hørbar poplåt, selv om den er litt spennende arrangert med dyp pianobass, strykere og vrengte trommer.

Men altså: Jóga. Som på resten av Homogenic-skiva handler det om en kombinasjon av pene, melodiske strykere som spiller linjer flerstemt mot hverandre og bakgrunnen, hardt filtrert rytmisk støy som rytmekomponent, og Björks dynamiske stemme i en nydelig melodilinje. Etter hvert kommer en synthbass og fyller opp de nederste oktavene - resultatet er uendelig vakkert, og en av de mest rivende kjærlighetssangene noensinne. "... you push my up to this / state of emergency / how beautiful to be / state of emergency / is where i want to be ...". Ahh...

Det er synd at høydepunktet kommer allerede som spor nummer to, for resten av platen blir naturlig nok en skuffelse i forhold. Downeren kommer nok litt av en mer pessimistisk tone gjennom det hele. Det er mye av de samme produksjonsverdiene som preger hele platen, med støy, strykere og stemme som de tre sentrale elementene. Björk tar støy-estetikken litt for langt, og noen av låtene, som Pluto og kanskje også All Is Full Of Love kan bli utrolig slitsomme.

Men drit i det. Kjøp deg denne platen for å få med deg den knusende vakre Jóga (som fortjener en sekser eller bedre), og tenk på resten av materialet som eventuell bonus på en kjempelang CD-single.

Groovissimo

Magnolia Electric Co. - Josephine

Dødens lange skygger gir Jason Molina fornyet gnist.

Flere: