cover

Palaa Aurinkoon

Islaja

CD (2005) - Fonal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Psykedelia / Eksperimentell

Spor:
Laivat Saapuu
Rohkaisulaulu
Uni Pöllönä Olemisesta
Palaa Aurinkoon
Haaveilija
Senkun Tanssitaan
Sateen Tullessa
Rukki
Tule Puutarhaan
Vaeltajan Laulu
Rukous

Referanser:
CocoRosie
Devendra Banhart
Avarus
Kemialliset Ystävät
Fursaxa
The Gray Field Recordings

Vis flere data

Se også:
Ulual Yyy - Islaja (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hun kom til meg i en drøm

Finsk engel som svever mellom jord og himmel. Organisk og enkelt, men også åndelig og lekent.

Islaja er tumleplassen til Merja Kekkonen, der hun viser en mer "naivistisk" side av seg selv og en mer hjemmegjort nysgjerrighet enn med andre band hun er involvert (Avarus, Kemialliset Ystävät). I 2004 debuterte hun med Meritie, som jeg i skrivende stund ikke har hørt.

Palaa Aurinkoon er spilt inn i Glasgow, og bygget opp med enkel, variert instrumentbruk der Kekkonen selv spiller på det meste. Med den eteriske vokalen hennes i sentrum har hun lykkes å skape en plate som spiller på to registre: En del florlett, mystisk drømmepop og en del som følger en noe mer improvisert tilnærming preget av oppløste melodier og friere former. Jeg setter pris på Islajas minimalistiske stil, som en form for folkemusikk fra et eksotisk sted; naiv, men gjennomtenkt, åndelig men jordnær. Alt går sakte, som i halvsøvne veves stemme og melodi sammen.

Platen åpner med noe som høres ut som en bønn og den slutter med en bønn (Rukous), der skranglende bjeller og kirkeorgel lager en sakral ramme til resten av platen. På Rohkaisulaulu hviskesynger Kekkonen som en engel, sammen med atonal akustisk gitardrodling skapes et merkelig paradoks. Men dette er et av Islajas kjennemerker: Enten det spilles på strenger eller andre ting, så går det litt på bikk. Musikken er ikke sammensveiset av kraftig materiale, og hele platen preges av et litt skeivt uttrykk enten tonene formes ut av glass, bjeller, leker eller tangenter. Ustemte strenger og usynkroniserte rytmer bidrar til at man noe forenklet kan høre Palaa Aurinkoon som en blanding av The Shaggs og CocoRosie.

Ikke alt er like magisk som Uni Pöllönä Olemisesta, der Islaja nesten høres ut som en Devendra Banhart komme ut av den finske urskogen, og hvor det åndelige aspektet over musikken virkelig kommer til sin rett. Spennet strekker seg fra platens kanskje vakreste, mildt psykedeliske Sateen Tullessa til tittelkuttet, der orgel, melodica og tilfeldige bjeller blander seg med ivrig klapping. Islaja blir mindre umiddelbar når melodiene uteblir, som på Haaveilija, og ustemte gitarer eller småsur harmonium får dominere. Det er likevel viktig å få frem at til tross for denne hanglete spillestilen, så er det i første rekke spontaniteten og nysgjerrigheten som står i fokus. Islaja blir aldri "ufrivillig morsom" eller tilgjort "rar". Til det er det en styrke og indre kraft som bærer låtene hennes, og ikke minst et spenn i vokalen som bringer meg stadig tilbake til denne platen og avdekker ny substans.

Løst sammenbundet og løst fremført - men likevel er det en form for overordnet regi som knytter Palaa Aurinkoon sammen til et hele. Har du sansen for det primitive og organiske - og ikke minst vakre - så gjør du deg kjent med Palaa Aurinkoon. Det er en slik plate du ikke snubler borti altfor ofte.

Anbefales: Mandag 7/11 blir Islaja profilert på SVT2 i serien This is Our Music. Da er det sikkert mulig å lære mer om denne artisten. Og ikke minst høre mer av henne.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature

(Racing Junior)

Steget fra de perfekte poplåtene til de perfekte antipoplåtene er kortere enn man skulle tro.

Flere:

Lalla Carlsen - Norges Revydronning
M.I.A. - Arular