Programmed To Love

Bent

CD (2000) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Programmert kjærlighet

Åttitallet ligger hele tiden og lurer når britiske Bent leverer varene for andre gang på kort tid.

Av Mona Steinsvik

08.05.2001

I påvente av godkjenning på samples, ble "Programmed To Love" først gitt ut i fjor høst. I april i år (2001) ble albumet re-lansert på nytt selskap, da med alle godkjenninger i orden. Bent fikk gode kritikker på første utgivelse, og det er vel ingen grunn til å forandre mening når man får mer av det som er godt.

Bent består av to fyrer fra Nottingham, som har funnet sin misjon i å lage sin egen musikk ut av et mylder av sjangre. Dette er chill-out musikk som slettes ikke er søvndyssende, med et solid grunnlag i den ene halvparts elendige platesamling, som de selv sier. Easy listening er et stikkord her, men det er blandingen av forskjellige tidsepoker og sjangre som er det essensielle på dette albumet. Her er det looping av Nana Mouskouri, det er rock, pop og electronica akkompagnert av fløyter, fioliner og toner av harpe. Den svevende følelsen vedvarer på alle sporene, og det er en umiskjennelig synth bak alt som gjør det hele til en "der oppe"-opplevelse. Melodimessig kommer "Programmed To Love" godt ut, det er lite vokal alt i alt (tidsriktig med mye vocoder), men refrengene finnes og de sitter godt til resten av musikken. Låtene er forholdsvis lange, rundt 5-6 minutter, avbrutt av korte mellomspill på under minuttet. "Swollen" er singelen fra dette albumet og det er låtene med ren vokal som skiller seg ut som videre singelmateriale. "Private Road" bør nevnes i dette henseende.

Band som Air og Groove Armada har vært nevnt i forbindelse med Bent, og slettes ikke uten grunn (enkelte basslinjer er mer enn bare litt like...), men her er mye å kjenne igjen. Det svinger innom Pulp Fiction-assosisjoner, til en rask tur forbi the Cure og videre ut i mer jazzete spor. Første spor gir assosiasjoner til "Charlie og Sjokoladefabrikken" like mye som man kjenner igjen stemningen fra "Trainspotting". Det er gode gamle orgel-rytmer, og åttitallet ligger hele tiden og lurer. Men lydbildet er ikke åttitalls, dette er sampling med stor spennvidde og originalitet. Et veldig sammensatt album, som fortjener å bli lyttet på i sin helhet.

Groovissimo

Årabrot - Solar Anus

Årabrot lovet endring. Det har de gitt oss.

Flere: