cover

A Fine Day to Exit

Anathema

CD (2001) - Music For Nations / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Goth / Symfonisk rock

Spor:
Pressure
Release
Looking Outside Inside
Leave No Trace
Underworld
Barriers
Panic
A Fine Day to Exit
Temporary Peace

Referanser:
Mansun
Radiohead
Madrugada
Pink Floyd
Paradise Lost
My Dying Bride

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Nydelig, svevende og melankolsk

En samling av vakre mektige låter, fremført med følelse og perfeksjonisme.

Å sitte i sofaen og ikke gjøre noe som helst med Anathemas nye utgivelse i bakgrunnen, er en særdeles behagelig opplevelse. A Fine Day To Exit er nummer 8 i rekken av utgivelser, og er den mest kommersielle så langt.

Anathema ble startet i Liverpool for 12 år siden av 5 gutter. Den første perioden var en noe tyngre doomy sjanger, med en mer rå og brutal stemmebruk. Daværenede vokalist Darren White forlot bandet i 1995 og ble ikke erstattet. Gitarist Vincent Cavanagh overtok vokalistrollen og har etter min mening forandret utrykket til bandet til det positive. De har til nå blitt satt i samme kategori som blant andre Paradise Lost og My Dying Bride.

A Fine Day To Exit er en samling av vakre mektige låter, fremført med følelse og perfeksjonisme. Fra den rolige pianointroen på Pressure, som er noe inspirert av Radiohead, videre innom den noe mer uptempo drivende låta Panic, for så å gå inn for landing med Tempory Peace.

Gutta har sammen med produsent Nick Griffith klart å skape et stemningfullt melankolsk utrykk som passer stemmen til Vincent perfekt. Lydbildet er agressivt og avslappet på samme tid. Nick Griffith har tidligere jobbet med Pink Floyd, Mansum, Cast og Roger Waters, noe du vil legge merke til på skiva. Produksjonen er massiv og vakker.

Skal jeg trekke frem noen favorittlåter på skiva, må det bli Pressure og Panic. Pressure kan med riktig trøkk i media bli en hitlåt. Panic er intens, drivende og tøff med veldig bra puls. Trommisen øser på med bassisten og gitaristene like i hælene. Dette liker jeg!

Dette er en skive du kan nyte lenge, jeg blir mer og mer glad i den og oppdager stadig nye ting. Mystikken er til å ta å føle på. Jeg gleder meg til å se Anathema live, ryktet sier at de er et fantastisk liveband og vil være å finne på flere festivaler i Europa i tiden som kommer...

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Beach House - Beach House

(Carpark / Bella Union)

Den sterkaste amerikanske debuten sidan REM gav ut smått legendariske Murmur?

Flere:

Throw Me the Statue - Moonbeams
Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress