Easily Misunderstood

The Samuel Jackson Five

CD (2005) - Honest Abe

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Same same with a different difference!

En krevende plate for krevende lyttere med store krav...

Av Dag Erik Asbjørnsen

03.10.2005

Du bryr deg verken med syngedamer og syngemenn, uansett hvor egenartede og karismatiske de blåses opp til å være? Du liker tvert i mot dynamisk instrumentalrock (eksemplifisert gjennom Mogwai, M83 og Godspeed You Black Emperor!) som har blitt putta i den lugubre post-rock-samlesekken? Da er uten tvil Oslo-gruppa med det parodisk misvisende navnet Samuel Jackson Five midt i blinken for deg!

2004s Same Same But Different var en høyst lovende debut med et vidt utstrakt referanseområde (Can, King Crimson, ECM-jazz, Jaga Jazzist, Motorpsycho, Salvatore) - for oss som praktiserer namedropping så fort sjansen byr seg! Album nummer to har fått tittelen Easily Misunderstood og er egentlig "same same, but different", det kan kanskje misforstås, men ikke så lett!

SJ5 gjør altså sine spenstige kvasi-improvisasjoner uten å bry seg stort med om det faller inn under rock, jazz eller noe helt annet. Forskjellen er at spensthopptreninga det siste året har hjulpet og at SJ5 nå hopper mer elegant mellom stilartene enn noensinne.

Skinflick Dress Rehersal har dvelende prog-uten-pomp-rock partier med vablende el-gitar avløst av mer høylytte, motorpsykotiske fortissimos. If You Show Off the Milk tar det siste elementet et hakk videre og viser at forskjellen på post-rock og post-punk ikke alltid er så stor. Easily Misunderstood anføres av stressede, mollstemte pianopulser som får meg til å tenkt på både Phillip Glass og math rock. I bakgrunnen stønner en enslig stryker og støtter opp om et trist og trøsteløst uttrykk. Charlie Foxtrot Queen kommer deretter som en velplassert, kort og fandenivoldsk rockeutblåsning før en storartet "cannibal holocaust" navngitt Person Most Likely to Enjoy the Taste of Human Flesh. Bon Appétit!

Innfangete gjester Ingebrigt Håker Flaten (kontrabass; The Thing, Atomic, Scorch Trio, Element) og Dag Stiberg (saksofon; Madrugada, Ricochets, My Midnight Creeps) bidrar til å gjøre dette til et lekkert festmåltid, der et rebelsk og viltert frijazz-kalas der Afric Pepperbird og Min Bul utgjør ryper og oksestek.

Unimog preges på sin side en del av Magnus Moriarty på fiolin og bratsj, noe som gjør det vanskelig for meg å la være å tenke på King Crimson i de årene David Cross var medlem, men SJ5s tolkning av kammerrock mangler den frippertroniske kynismen.

Stemt perkusjon og oscillatortoner fargelegger også et svært så stemningsrikt og emosjonelt spor som hadde fortjent å være del av lydsporet til en prisbelønnet europeisk kunstfilm. No Name er på en måte en kortversjon av hele albumet der drømmende piano-impresjoner etterhvert overkjøres av larmende rockeriff, eller sagt på en annen måte en kombinasjon av luftpiano og luftgitar.

Michael Collins Autograph gir en noe tilsvarende følelse, vi er lenge i en lounge jazz/easy listening-aktig bomullsverden før Keith Richards uventet hopper fram som jack-in-the-box med hodeskalleringen på langfingeren og spiller frekke, vulgære og basale hulemannsrockeriff. Switch Ambulance Trip triller en pille for dypt ned i drømmeland og medtatte lyttere må forsiktig pumpes tilbake til virkeligheten av menn i hvite frakker... ...for å straks gå i gang med en ny dose SJ5, dette er i sannhetens navn vanedannende musikk!

Easily Misunderstood er en krevende plate for krevende lyttere som har store krav til musikken de skal høre på. Hvis tilfeldighetene vil det riktig, innehar SJ5 potensialet for å følge samme bane som Jaga Jazzist og bli oppdaget av det segmentet av det internasjonale rockepublikum som har både stjernekikkert og romdrakt tilgjengelig. En av årets beste norske plater i de tallrike alternative ører!

Groovissimo

Prince - One Night Alone ... Live!

Prince har aldri vært i bedre konsertform enn på One Night Alone-turneen i 2002. Mannens storhet presenteres over hele tre skiver.

Flere: