Poetic Terrorism

BigBang

CD (2005) - Grandsport / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Fra stort til mindre smell

Et mer avslappet og lysere musikalsk uttrykk denne gangen.

Av Petter Kjørstad

13.06.2005

Det er gått 13 år siden den spede starten i 1992 og BigBang anno 2005 er nå å regne for veteraner i norsk rockesammenheng. Drevet frem av en frontfigur med et ekstremt musikalsk talent, plantet bandet for noen år tilbake flagg i bakken og ga et signal om at man var kommet for å bli.

Holder man livealbumet og suksessen Radio Radio TV Sleep (2003) utenom, så er deres nye album Poetic Terrorism det fjerde i rekken. Det er ikke særlig overraskende at bandets varemerke - hyppige utskiftninger av medlemmer - igjen er noe de ikke har kommet utenom. Nikolai Eilertsen har skiftet jobb til The National Bank og er blitt erstattet av tidligere bassist Erik Tresselt, som blant annet var med på bandets første albumutgivelse Electric Psalmbook (1998). Trommis er fremdeles den stødige og coole Olaf Olsen, han med huleboerlooken.

Respekten for Øystein Greni har alltid vært stor og det er ikke vanskelig å gi ham gode skussmål. Han er en glitrende gitarist, en fin låtskriver, en upretensiøs romantiker/nostalgiker, rett og slett en "killer". Det skal en god dose guts til for å holde seg konsekvent til en stil som er inspirert så direkte av amerikansk rock fra 1960 og 1970-tallet. En slik ubetinget nostalgi vitner om en ekte kjærlighet til både epoken og musikken. Så også i 2005. De musikalske referansene har BigBang i orden, og på Poetic Terrorism er det ikke vanskelig å høre inspirasjonskilder som for eksempel The Byrds, CSN&Y og Tom Petty.

Poetic Terrorism åpner med en perle av en låt i Saturn Freeway. Vokalharmoniene kan knapt bli vakrere, og til tross for den lite lystige teksten ligger smaken av sol, sommer og California som et tykt lag. Foruten å spille bass er Erik Tresselt en utmerket makker på koring, og på Saturn Freeway kommer dette virkelig til sin rett. Det er en fabelaktig start, for albumet åpner rett og slett med dets beste låt.

Så var det Greni som "killer". Electric Psalmbook hadde Wild Bird og Clouds Rolling By (2000) hadde To the Mountains og Girl in Oslo, sistnevnte først gitt ut på en EP. Grenis magiske evne til å komponere enkelte monumentale låter som skiller seg markant ut og står igjen som bautaer er forbløffende. Spor 2 på Poetic Terrorism er nok Grenis forsøk på en slik killerlåt. Han har lånt litt fra legendariske Muhammed Ali som hadde det både i nevene og i munnen, og resultatet er singelen Fly Like a Butterfly Sting Like a Bee. Den rommer velkjent BigBang-klang med kraftfulle passasjer ispedd et fengende refreng. Låten holder i massevis, men den når ikke helt opp mot BigBangs tidligere killerlåter.

Etter en lovende start på albumet daler interessen noe. Poetic Terrorism trekker inn på et spor hvor låtene er, for å si det lite presist, bare bra nok. Problemet er at flere av låtene sliter med et noe likegyldig preg, hvor de farer forbi uten at de setter seg helt inn under huden. From a Distance og The Gullwing Groove er to fine unntak. Begge åpner forsiktig med delikat gitarspill. Der førstnevnte eskalerer i intensitet er The Gullwing Groove en deilig cruiser hvor Greni også får vist hvilken fin stemme han har. Men i motsetning til Frontside Rock'n'Roll (2002) som hadde en tilstedeværende aggressivitet og nerve gjennom hele albumet, lider Poetic Terrorism noe under det mer avslappede og lysere musikalske uttrykket. Albumet blir etter flere gjennomlyttinger stående tilbake som litt anonymt og litt kjedelig. Etter drøye 40 minutter toner albumet ut med låten Music in Me. På denne har de fått med seg Bratislava Symfoniorkester, som for så vidt setter et greit punktum, uten at jeg sitter igjen med den helt store følelsen.

Poetic Terrorism inneholder 11 låter. Fire av dem er riktig bra, mens de resterende låtene som nevnt ovenfor er bra nok, men heller ikke mer. For å presisere; det betyr at BigBang aldri er direkte dårlig. Det blir en smakssak men undertegnede foretrekker den mer kraftfulle og hardtslående utgaven av BigBang.

Groovissimo

Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz

Har du ennå ikke lært deg hvordan du skal uttale navnet, bør du sette deg ned og lære deg det med det samme. For de er kommet for å bli.

Flere: