cover

The Dirty Callahans

The Dirty Callahans

CD-EP (2002)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Garasjerock

Spor:
Sweet Talkin' Junkies
Barbwire
Bitches
Watch Him
Lovesong

Referanser:
Danzig
Gluecifer
Hellride (No)

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Tøff i trynet

Tydeligvis oppvokst på tøff rock prøver The Dirty Callahans å føre arven videre, uten helt å få det til.

Dette bandet veit jeg veldig lite om bortsett fra at de holder til i Oslo. Denne femspors CDen fikk jeg nemlig i handa ganske tilfeldig for en stund siden. The Dirty Callahans ligger et sted mellom tradisjonell heavyrock og rawk. Vokalen, pluss noen hårete riff og soloer, bidrar til å fremheve metalelementene.

Bandet får til å spille tøff rett-i-trynet-rock, men de får ikke alltid låtmaterialet til å virke spesielt spennende. Originalitet er ikke det man oftest ser etter i denne type musikk, og det er heller ikke alltid nødvendig. Spor av noe særegent blir derimot ofte satt pris på. Dette finner jeg i liten grad hos The Dirty Callahans. De føyer seg bare inn i rekken av Osloband som bedriver en avart av det som kalles cockrock. Likevel må jeg innrømme at de har henta fram noen morsomme knep her og der. Disse funker best fordi de frembringer nostalgi tilknyttet eldre amerikansk heavyrock.

Låtene har noe fengende ved seg, så talent finnes nok hos låtskriverne. Generelt virker debuten likevel ikke interessant nok til å hevde seg i forhold til andre band i samme gate. I tillegg er det liten variasjon eller spenningsmomenter å finne på EPen. Introen på Lovesong håper jeg er machoironisk. Uansett ironi eller ikke er den alt annet enn morsom, bare pinlig. Tøffheten til The Dirty Callahans smitter ikke over på lytteren, slik den har tendens til å gjøre hos gode rockeband.

Jeg tar vel ikke mye feil dersom jeg gjetter på at dette er en slags demo-CD, og da er det jo ingen grunn til å være for kritisk. Men til neste gang bør gutta nok sørge for at ambisjonene heves et hakk. Dersom de klarer å destillere ut det gode, samt kvitte seg med de mest åpenbare klisjeene og demper harryfaktoren, da er de kanskje på vei.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir

()

Falsobordone gir deg et sjeldent godt innblikk i 1300-tallets gleder og instrumenter.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
Stars - Set Yourself On Fire