The Alexandria Quartet

The Alexandria Quartet

CD (2008) - Your Favourite Music (YFM) / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Solid debut

Haugesund-gjengen har vært på vandringstur på de britiske åpne landskapene. I kofferten hjem til vestlandet har de tatt med seg gode og sterke låter.

Av Frank Skoveng

02.03.2008

Det har blitt knyttet store forventninger til debutalbumet til det godt omtalte Haugesund-bandet. Bandnavnet er hentet fra novellene til den britiske forfatteren Lawrence Durrell som ble gitt ut i perioden 1957-1960.

I produsent-stolen har The Alexandria Quartet fått god hjelp av Geir Luedy, og det er ikke tvil om at dette gir bandet et særdeles godt Bergenpopkvalitet. Da er det vel heller ikke unaturlig at det er Luedys plateselskap (Your Favourite Music) som er utgiver. I tillegg virker det som at de har fått britisk storstadion-poprock inn i morsmelka.

De to første sporene vitner om radiovennlig og snill poprock, som verken er spennende eller kjedelig, bare sånn middels. Så kommer Get Lost in the City som er en fantastisk låt og særdeles godt gjennomarbeidet av låtskriver Odd Martin Skålnes. Den har et fint vokalarbeid og et fengende refreng som sitter med en gang. Så tones det hele ned med Somewhere, en ballade som passer perfekt på en lang kjøretur med litt lett regn og med viddene rundt seg. Majestetisk à la Coldplay. Deretter blir det igjen litt midt-på-veien inntil Justine kommer forbi. Dette er en langt mer rocka låt, der det både er et godt gitarspill og med lydbilde som The Edge (U2) har lekt seg med siden 1980-tallet. Her synes jeg kvartetten viser sin beste side. Denne kler bandet!

Siste halvdel preges av flere rolige låter som er helt OK. I nest siste sporet Goodbye Future Boy er en solid midtempo låt som har en mektig tung bass, trommer og pompøse gitarer, definitivt et av høydepunktene.

The Alexandria Quartet har beveget seg inn i en sjanger der potensialet er stort, men konkurransen er knallhard. Sammenlignet med de store britiske stadionbandene så holder de like godt nivå. Bandet er dyktige musikere og behersker de små finessene til å kunne heve enhver låt til det bedre.

De rolige låtene har blitt for mange og bidrar til noe, jeg er redd for å si kjedsomhet, energien og kraften blir litt borte. Det er de midtempo og de mer rocka delene her som hever det hele til et godt, solid kvalitetsmessig håndverk. Rent subjektivt så skulle jeg ønske til neste gang at denne gjengen kliner noe mer til og de kan gjerne ta noen større musikalske sjanser. Skålnes viser seg å være en dyktig låtskriver og bandet virker å være mer enn gode nok til å beherske det meste.

Alt i alt er det et godt jevnt album med noen særdeles gode topplåter som enhver radiokanal fra P1 til P4 kan ha på sine spillelister, og lytting kan foretas i både på kjøreturen, på gåturen, som bakgrunnsmusikk eller å sitte foran stereoanlegget med eller uten høreklokker.

Groovissimo

Humanoid - Sessions 84-88

Lurer du på hvordan techno hørtes ut før det ble allemannseie? Humanoid presenterer old-school acid house, rave og techno fra 1984-1988.

Flere: