cover

Strawberry Jam

Animal Collective

CD (2007) - Domino / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Dyrenes kaos

Utemmet fra de utstøtte guttene i skolegården.

I begynnelsen var ordet. Så kom sangen.

Før det var alt kaos.

Slik er det i alle fall om man skal tro Animal Collective sin diskografi. De er vanskelige å spore referansemessig, og de nekter å la seg bli satt på plass. Med det nye albumet Strawberry Jam har guttene overgått seg selv i idekasting og vi får servert den mest freaky folken 2007 har å tilby.

Først av alt når det gjelder strukturer. Ethvert kunstnerisk produkt ønsker å oppheve og fornye sin genre. Akkurat der er Animal Collective ganske så unike i mine ører. De skaper melodier av de skeiveste virkemidler, de mest syrete instrument-kombinasjoner. I pop-landskapet må man tilbake til 60-tallets spede psykedelia-periode for å finne lignende pille og dop-frigjøring av melodi. Tenk de mest eksperimentelle låtene på Beatles' Revolver eller det mest surrete Captain Beefhart la ned på plate.

Allikevel er det ikke akkurat slik de høres ut. For selv om Animal Collective har melodi i alt ugagnet sitt, har uordenen sin sentrale plass i komposisjonen. Det er som å bevitne et enormt hotell med masse ulike rom hvor de boltrer seg fritt, og du føler deg som Tim Roth i filmen Four Rooms som entrer situasjonene og derav blir dratt inn i den syke handlingen.

Bandets to frontfigurer, Avey Tare og Panda Bear veksler mellom å synge, og her er det mye rart, alt fra desperate skrik og skrål på Winter Wonderland, til de vakreste melodiøse falsetter på Derek. Panda Bear har tidligere i år vist bredden i sitt kreative talent med platen Person Pitch og det virker ikke som det er noen ende for hva han kan bidra med til dagens popmusikk. Kanskje er det han vi burde huske fra 2007, som popmusikkens keitete profet?

Det skal sies at Strawberry Jam ikke er en plate som passer i alle situasjoner - den passer faktisk i svært få. Noen av låtene har riktignok en mer tradisjonell indierock-struktur, men jeg ser allikevel med reiste skuldre og en viss form for skepsis frem til konserten i Oslo den 16. oktober 2007. Den lille opptreden de fikk lov til å fremføre på talkshowet til Conan O'Brian bar preg av at det er vanskelig å ta med seg og overføre dette majestetiske kaoset ut av de nevnte hotellrommene.

Uansett, når alt kommer til alt er Strawberry Jam en plate som er vanskelig å forstå, vanskelig å slå på, men som med all god musikk vokser i underbevisstheten. Tekstene må kunne sies å være den mest normale delen av disse komposisjonene og bærer til dels preg av å være skrevet som observasjoner fra de utstøtte guttene i klassen. Dette er nok et virkemiddel Animal Collective bruker for å beskrive kaoset i i det daglige møtet med en verden som ligner en gigantisk skolegård, og gir bandet også et politisk aspekt.

Jeg er derfor villig til å sette en del kronasjer på at Animal Collective i fremtiden vil bli husket som noe originalt, sært og unikt kreativt; noe som ikke passet overens med dette års kommersielle forventninger, men på den andre siden, blir ikke alle kunstnere det av sin samtid?

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Flying Lotus - Cosmogramma

(Warp)

Med Cosmogramma befester Flying Lotus sin posisjon som en av de mest kreative og lekne artistene i dag.

Flere:

In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat
Stereolab - Sound-Dust