With Further Ado

Taliban Airways

LP (2013) - Hipp Som Happ

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kontrastfull og samlende

Blytunge riff, hissig hardcore, rock’n’roll, blues og smektende country i en og samme kraftpakke.

Av Magne Johnsen

10.03.2013

Taliban Airways slapp nylig sitt andre album, seks år etter at debutalbumet Blues For The Almighty fastslo at Tromsø hadde et stonerband i norgeseliten. Det har tatt sin tid å få ut oppfølgeren, men fjorårets EP Literally Out Of Bones varslet at bandet hadde fine ting på gang, og nå er With Further Ado – i lekker vinylutgave - endelig ute. Albumet viser et band som spiller på flere strenger enn noen gang. Stoner-merkelappen henger for så vidt ved bandet ennå, men den hardtslående kvartetten har en bredere musikalsk tilnærming denne gangen.

With Further Ado er et album som viser frem hele det musikalske spektret til Taliban Airways. Bandets Kyuss-influerte stonerrock er fremdeles hørbar, men uttrykket har like mye klassisk rock'n'roll i seg. 70-tallet og band som Thin Lizzy og Black Sabbath har avgjort vært til stede i kulissene når kvartetten har spilt inn albumet. Vi hører også ekko fra et buldrende Motorpsycho og massevis av seig blues, samt elementer av hissig hardcore og også følsom folk/country - for å nevne noe. Taliban Airways nekter å stå i bås, noe som definitivt føles som en styrke på albumet.

Vokalist Erlend J. Jensen står alle tekstene på skiva. Tematisk blandes politisk bevist realisme av det mørke slaget med naiv og leken surrealisme. Det skinner gjennom at albumet har vokst frem over tid, her er ikke mye fyllstoff. Låtene henger sammen, selv om uttrykket varierer, i en helthetlig albumfølelse der Jensens stemme styrer Taliban-skuta gjennom stormfulle hav og roligere farvann med samme autoritet. Vokalisten veksler lekende lett mellom rå kraft og følsom tilstedeværelse, og er sammen med gitarist (og produsent) Yngvar Mehus bandets fremste signatur. Sistnevnte med lekent, imponerende effektivt og tidvis brutalt gitararbeid. Ta med at Taliban Airways innehar tromsørockens kanskje stødigste batteri, i sum et band som behersker sitt håndverk til fingerspissene.

Taliban Airways har ikke gjort det lett for seg selv. Den første konserten ble holdt på ettårsdagen til terroranslaget i New York, og bandet har mottatt masse trusler og tyn for det provoserende navnet. Kvartetten har nok ikke blitt tatt like seriøst hele tiden, og har også mistet spillejobber på grunn av navnet. Noe som er synd, da bandet gang på gang har levert kraftfulle konserter, sist sett av denne anmelder da de hadde en heidundrende slippfest for albumet på hjemmebanen Blårock et par uker tilbake. Debutalbumet var bredbent og tøft, men det bør ikke herske noen tvil om at Taliban Airways med With Further Ado har utviklet seg. Ikke minst når det gjelder låtskriving.

Åpningssporet Children Of A Nation starter med et anslag som leder tankene mot Trondheim og nevnte Motorpsycho, for så å forløses under Sky Valley i en niminutters seig og groovy tripp der Taliban Airways parrer politisk sinne, bekmørk realisme og blytunge riff. Et strålende anslag, kompromissløs i formen og albumets ytterpunkt sammen med den den flotte countrylåten Hymn Of Hope, som runder av skiva som håpefull og lys kontrast i motsatt ende. I mellom dette finner vi kjappe rockere som Cyber Mojo og Double-Crosser, bluesdynkede Long Way To The Bottom og bredbente Studmuffin med suggererende vokalhjelp fra Kim Fairchild. Og da var jaggu nesten alle låtene nevnt.

Taliban Airways høres fremdeles ut som seg selv, men With Further Ado låter fetere, hardere, sintere og samtidig varere enn de gjorde seks år tilbake. At bandet har funnet plass til en countryflørt, og samtidig får den til å passe inn i helheten, understreker at kvartetten er mer kompleks i uttrykket enn noen gang. Avslutningssporet gjør meg for øvrig sulten på mer folk/country fra bandet, som for så vidt har hatt Townes Van Zandt på repertoaret i livetapping, men aldri før har festet et så følsomt uttrykk til riller. Det har de nå gjort med stort hell, og jeg er nok ikke den eneste som kunne tenke med et rendyrket album i sjangeren fra kvartetten.

With Further Ado, i gatefold-omslag og med frekk coverart signert Gjermund Bohtne, har klart å fange essensen til et av tromsørockens barskeste band de siste ti åra, og er tidvis et riktig så strålende album. Seks år er lang tid. Årets kraftpakke viser uansett at det var verdt ventetiden. La oss håpe bandet ikke bruker like lang tid på neste plate.

Groovissimo

Nuno Canavarro - Plux Quba

I all sin skjøre beskjedenhet er dette et sentralt referansepunkt i moderne elektronika.

Flere: