cover

This is BR5-49

BR5-49

CD (2001) - Lucky Dog / Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countrypop / Countryrock / Western swing

Spor:
Too Lazy to Work, Too Nervous to Steal
The Price of Love
The Game
Psychic Lady
Play That Fast Thing (one more time)
A Little Good News
While You Were Gone
Look Me Up
Let's See How Far You Get
Fool of the Century
Different Drum

Referanser:
Dwight Yoakam
The Mavericks
The Bottle Rockets
The Derailers

Vis flere data

Se også:
Dog Days - BR5-49 (2006)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Honky Tonk Heroes

Den tradisjonsrike honky-tonk musikkens fanebærere roter det til for seg selv med et polert Nashville-sound.

I det herrens år 1995 gikk ryktene som ild i tørt gress om et Nashville-basert honky-tonk band med det mystiske navnet BR5-49. Noen hadde sågar vært vitne til hvordan denne kvintetten kveld etter kveld skapte ekstase og furore i Lower Broadway distriktet i Nashville, hvor de spilte i klubben og skoforretningen (!) Robert's Western World. Myten sier at de spilte opptil fem timer lange sett fem dager i uken! The hardest working Nashville band!?

Jeg kan ikke motstå fristelsen å gjenfortelle en sann historie fra dengang: Bandet spilte på Tootsie's Orchid Lounge en sen kveld da countryens store ballademaker, John Michael Montgomery ankom i sin limo, nysgjerrig på all viraken rundt dette ukjente bandet.

Han ropte opp til Chuck Mead at han ville gi dem $25 for hver Hank Williams låt de kunne spille, hvorpå Mead repliserte tørt: "Starting now?"
Ti sanger senere spør Mead Montgomery om de skulle stoppe? "No son, keep on pickin'" svarte ballademannen. Det sluttet ikke før Montgomery hadde punget ut $600, til et band som ikke ville motta noen sjekk fra ham!

Med den fremadstormende No Depression-bølgen i ryggen vokste BR5-49 seg raskt ut av Robert's, og fant også veien til Down on the Farm festivalen i Enningdalen utenfor Halden. Det var her undertegnede stiftet bekjentskap med dette fyrverkeriet av et liveband. De fikk låven på Farmen til å vibrere med god hjelp fra et entusiastisk og dansende publikum, som svettet seg gjennom nummer etter nummer med western swing, countrybilly og honky tonk av den gode, gamle sorten.

Med dresser i 50-talls snitt, ståbass og halvakustiske gitarer ble vi transformert tilbake til country-musikkens gullalder, anført av folk som Hank Williams, Bob Wills og Woodie Guthrie. Ja, dette var noe helt annet enn de anemiske, profittjagende og poporienterte countryartistene som hadde kommet fra Nashville de senere årene. Her sto vi ovenfor en gjeng unge gutter som førte den rotekte country-tradisjonen videre, samtidig som de utstrålte en energi som man måtte tilbake til London anno 1976 for å finne.

Det må innrømmes at jeg ikke har fulgt nøye med bandet de senere årene, men albumet Live from Robert's (1996) tas ofte ned fra hyllen, og det svinger fortsatt heftig selv om det ikke kan måle seg med virkeligheten.

Nå viser kalenderen år 2001 og mangt har skjedd siden tiden på Robert's. Gutta har blitt tatt inn under gigantselskapet Columbia/Sonys vinger og de antikke dressene har blitt ofret til fordel for mer tidsriktige snitt. Dette hadde vært helt greit, hadde det ikke vært for at også musikken har fått et mer moderne og dessverre upassende strømlinjet snitt.

This is... blir en skuffende opplevelse helt fra første spor; singelvalget Too Lazy to Work, Too Nervous to Steal, og allerede midt inne i andre spor (Everly Brothers' The Price of Love), merker jeg kjedsomheten siger innover meg. Hva har skjedd med dette en gang så energiske orkesteret?

Låt nummer tre; The Game, er en anonym rockeballade som bare gjør meg søvnig. Dette er ikke i nærheten av min definisjon av countrymusikk, selv om en fele er plassert langt fremme i lydbildet.

Først på platens sjuende og åttende spor; While You Were Gone og Look Me Up, faller ting på plass. Det klamme Nashville-pop soundet er borte og det aner meg at de gamle dressene er på plass igjen... Herfra og ut kjenner jeg igjen BR-549 som de fremsto på midten av nittitallet, i hvert fall nesten. Dessverre står det ikke til å redde platen i sin helhet. I beste fall må det sies at dette er en veldig ujevn plate, som kanskje varsler om et veiskille i historien om et Nashvilles beste liveband.

Det blir unektelig et paradoks at de som en gang sto frem som fanebærere for den originale og tradisjonsrike honky-tonk musikken, og som viste forakt for den blodfattige stilen som hersker på blant annet Country Music Television, selv har blitt offer for den samme skjebnen. Det kan være en fristende, men hypotetisk tanke, at det musikalske hadde hatt bedre vilkår hvis de fortsatt hadde vært det usignede Hardest Working Band in Nashville, men hvem sier vel nei takk til en solid platekontrakt?

Det mystiske navnet? Det er hentet fra en klassisk amerikansk tv-serie ved navn Hee-Haw. BR5-49 var skuespilleren Junior Samples telefonnummer i serien.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds
MoHa! - One-Way Ticket to Candyland