Heartbreaker

CD (2000) - Bloodshot / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Singer/songwriter / Folk / Countryrock

Spor:
Argument With David Rawlings Concerning Morrissey)
To Be Young (is to be sad, is to be high)
My Winding Wheel
Amy
Oh My Sweet Carolina
Bartering Lines
Call Me On Your Way Back Home
Damn, Sam (I love a woman that rains)
Come Pick Me Up
To Be the One
Why Do They Leave?
Shakedown on 9th Street
Don't Ask for the Water
In My Time of Need
Sweet Lil Gal (23rd/1st)

Referanser:
Whiskeytown
Wilco
Gram Parsons

Vis flere data

Se også:
Gold - Ryan Adams (2001)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Rock'n'Roll - Ryan Adams (2003)
Rock'n'Roll - Ryan Adams (2003)

Ett spor:
Oh My Sweet Carolina

Jeg når ikke langt inn i låten før jeg må svelge den berømmelige klumpen og blunke hardt og ofte.

Av Thomas Vehus

11.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

I tv-programmet "Crossroads" gjør to musikere sanger fra hverandres katalog og kommentarer låtvalgene. En kveld utgjorde Elton John og Ryan Adams en nesten uslåelig duo. Sistnevnte framførte blant annet en fantastisk versjon av "Tiny dancer" fra "Madman across the water". Elton John gjorde meget gode versjoner av "Answering bell" og nettopp "Oh my sweet Carolina". Man kan si hva man vil om Elton John og platene han har utgitt de siste åra, men i akkurat dette programmet er han konge. Engelskmannen skryter så av Adams at man kan begynne å lure på motivene. Det hele topper seg idet Elton John deklamerer at "Heartbreaker" forandret livet hans, og at det var "Oh my sweet Carolina" som virkelig gjorde utslaget. En klassiker, påstår han.

Som om jeg skulle sagt det selv!

Nå er det ikke denne utgaven av sangen jeg skal lovprise. Originalen fra "Heartbreaker", med Emmylou Harris på vokal, er den definitive versjonen. Jeg har hørt mange konsertopptak av denne låten, men glem dem.

Noen, jeg skal ikke nevne navn, sa en gang til meg at "Oh my sweet Carolina" kunne minne om Garth Brooks. Jeg gråter fortsatt inni meg. Hvordan kan noe så vakkert minne om noe så heslig? På noe som helst plan? Ærlig talt!

Jeg kom over påstanden til slutt, og jeg har klart å fortsette livet mitt. Jeg måtte nesten det.

Gitarfiguren som dominerer "Oh my sweet Carolina" er genial. Teksten er sår og skjør, og melodien er så vakker som vakkert kan bli. Jeg når ikke langt inn i låten før jeg må svelge den berømmelige klumpen og blunke hardt og ofte. Kampen er tapt idet Ryan synger:

"I ain't never been to Vegas, but I gambled up my life"

Jeg har ikke fått tilbake kontrollen over meg selv før refrenget slår meg rett ut. Deretter følger instrumentalbroen, som jeg herved vil kåre til konge, keiser og gud blant alle instrumentalbroer. Hver gang jeg hører gitarsoloen på "Little wing" av Jimi Hendrix, skrur jeg opp volumet etterhvert som sangen fader ut. Jeg vil aldri at den skal slutte. Akkurat slik føler jeg det om instrumentalbroen på "Oh my sweet Carolina".

Sangen er nesten over. Følelsene jeg har bygget opp så langt, har totalt utmattet meg. En udødelig låt avsluttes med et oppgitt siste vers.

"Up here in the city it feels like things are closing in
The sunset's just my light bulb burning out
I miss Kentucky and I miss my family
All the sweetest winds they blow across the south."

Maken til moderne countrytekst klassiker finnes nesten ikke. Alle som i sin villfarelse måtte mene at Ryan Adams er noe mindre enn et geni, bør ta en titt på teksten til "Oh my sweet Carolina" og holde kjeft for alltid.

Det skal også godt gjøres å glemme Emmylou Harris, eller Emmy, som jeg kaller henne. Tenk deg at det finnes en himmel med engler. Hvis de også synger, er det ikke da overveiende sannsynlig at samtlige har stemmen til Emmylou Harris?

I en perfekt fremtid, ikke for nær, men heller ikke veldig fjern, vil himmelen bygges ut, eller forbedres, om du vil. I all sin herlighet vil Ryan Adams sitte og spille piano og gitar, samtidig som han skribler tekster på brukte papirservietter, nynner uslåelige melodier og smiler bredt.