Genre:
Rock
Stiler:
Math Rock / Støyrock / Prog / Eksperimentell rock / Indierock
Spor:
World Series
Let Your Heavies Out
The Ungrateful Dead
Friends Don't Let Friends Win
The Things That People Do When They Think No Ones Looking
Hand That Rocks the Cradle
2012 and Countless
Anarchists Just Wanna Have Fun
Dull Fangs
Sound Track to Insecurity
There's No 666 in Outer Space
Referanser:
Nervous Cop
The Mars Volta
Don Caballero
Pink and Brown
Lightning Bolt
Deerhoof
Se også:
Hold Your Horse Is - Hella (2002)
The Devil Isn't Red - Hella (2003)
Mer tilgjengelig fra Hella
Utvidet til en kvintett beveger Hella seg nærmere nyproggen til Mars Volta.
14.02.2007
Den overproduktive duoen Zach Hill og Spencer Seim utvider nå troppene til en kvintett i forbindelse med sitt åttende(?) album. Noe kumpanene faktisk kan fortelle har vært planen allerede fra begynnelsen. Tilbake i rekkene fra et pre-Hella band er søskenbarn Josh Hill på gitar og bassist Carson McWhirter. I tillegg har de funnet slakteren Aaron Ross til å traktere vokalen. Med dette beveger Hella seg fra frenetisk instrumental math-rock preget av friform tromming og vindskjeve gitar partier mer i retning av det The Mars Volta har bedrevet i det siste. Et annet hint kan kanskje tittelen The Ungrateful Dead? kanskje også gi.
Grunnskoleutdanningen fra Don Caballero og sideprosjektet Storm and Stress, sitter fremdeles tungt i hos Hella. Gruppen fra Sacramento bygger videre på lydbildet duoen Hill og Seim har utviklet, men samtidig kan det virke som om de nye medlemmene også har lykkes med å føre de to veteranene inn på noen nye stier.
There's No 666 in Outer Space er en spastisk, intens og fragmentarisk plate. Men bak det oppstykkede, tilsynelatende uoversiktlige finner vi et konsentrert gjennomtenkt hele. Denne post-metallen eller eksperimentelle ny-proggen fundert på støyrock har en strukturert helhet. Noe av kakofonien har fått bote for større grad av tilbakeholdenhet og kontroll, og det er i dette tilfellet et gode.
Den tunge, autoritære bassen til McWhirter får bred plass og er et tilskudd til bandets rytmiske puslespill. For fortsatt handler det først og fremst om nervøse rykninger, vridde soloer og aldri hvilende angrep fra de ulike instrumentalistene, og da fremdeles mest Hill og Seim.
Vokalen til Aaron Ross beveger seg mye i høye toneregistre et sted i nærheten av Mars Voltas Omar Rodriguez og Mike Pattons Faith No More - uten å være en like sterk og bærende kraft som stemmen til noen av disse. Den er heller aldri plagsom. Mest glir den inn som nok et instrument i lydfernisset til Hella. Hills kvaliteter som trommis er uovertruffne og uomstridelige. There's No 666 in Outer Space gir nok av bevis på hans imponerende kvaliteter bak trommestettet. Denne gangen får vi også høre ham på kubjeller på låta World Series. Hans uortodokse spillestil og imponerende presisjon og tempo er til inspirasjon for mange. Deriblant også vår egen trommehelt Paal Nilssen-Love.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon
(ta:lik)
Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.
Flere:
Salvatore - TempoRobin Williamson - The Iron Stone