Fuckbook

CD (2009) - Matador / Playground

Genre:
Rock

Spor:
What'cha Gonna Do About It
Accident
This Is Where I Belong
Shut Down
Shut Down Part 2
With A Girl Like You
The Kid With the Replaceable Head
Dog Meat
So Easy Baby
Come On Up
Gudbye T' Jane

Referanser:
The Sonics
Small Faces
Beach Boys
Slade
Richard Hell
Flamin' Groovies
The Kinks
Yo La Tengo

Vis flere data

Fakebooks slemme lillebror

Facebook du liksom, i 2009 er det Fuckbook som gjelder!

Av Magne Johnsen

08.06.2009

Et av verdens elskeligste band, Hobooken-trioen Yo La Tengo, har under sitt andre alterego Condo Fucks levert et rølpete coveralbum som oser av løssluppen spilleglede og smittende sjarm. Det er tre år siden vi sist hørte fra Georgia Hubley, Ira Kaplan og James McNew. I'm Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass, var da den klare meldingen, med et album som tangerte det aller beste bandet har gitt ut gjennom 25 år preget av musikalsk lekenhet, sjangerskridende gi-faen-holdning og et knippe plater med klassikerstatus trykt langt ned i rillene.

Yo La Tengo er så visst lett å like. Det bør Condo Fucks også være, selv om nok de som forlanger perfekt hi-fi vil slite med Fuckbook. De om det. Yo La Tengo i garasjerockdrakt sjarmerer nemlig med en plate som kan karakteriseres som superbe Fakebook (1990) sin kåte, skitne og slemme lillebror.

Fuckbook er spilt inn på natta mellom klokken 03.00 og 03.35 i Hobooken, New Jersey, 26. mars i fjor, og er selvsagt ganske råtten i lydbildet. Men Condo Fucks tar igjen med løs snipp, brede smil og en anarkistisk grunnholdning i alle fall denne penn faller pladask for, men så mener jeg – visstnok – at garasjerocken er saliggjørende og fri. Vel, med noenlunde stemte instrumenter har uansett trioen tatt med seg favoritter av blant annet Troggs, The Kinks, Electric Eels og Slade i øvingslokalet, der feedbacken hyler, kompet rumler og vokalene skingrer mellom veggene. Sånn kan vi selvsagt like.

What'cha Gonna Do About It sparker Fuckbook i gang. Sex Pistols tok også for seg Small Faces en evighet tilbake, og likheten er her avgjort til stede når klassikeren brukes til oppvarming, inntuning og kalibrering av hastighet. Utover den tilmålte halvtimen fungerer spesielt This is Where I Belong (Ray Davies) og The Kid With The Replaceable Head (Richard Hell) som små velsmakende lykkepiller. Feedbackorgien i den respektløse omgangen med Beach Boys' Shut Down settets også på plusskontoen her i heimen.

Bandet er halvveis i settet virkelig i ferd med å bli varme, og når de mot slutten hamrer løs med Dog Meat signert Flamin' Groovies er det ingen tvil om at Condo Fucks tar dette sånn noenlunde på alvor. Tøft er det i alle fall. Og moro. Et godt eksempel i så måte er starten på Clifford T. Wards So Easy Baby, som avbrytes av kraftige lattersalver før den startes opp igjen - det hele mens tapen går.

Fuckbook med sin DIY-innstilling er selvsagt ingen viktig plate, men den vil plage mora di uansett lydstyrke. Den vil også provosere naboen på høyt volum, og for dette får skiven – mens vi venter på Popular Songs (rett rundt hjørnet) fra Yo La Tengo – glatt en ekstra stjerne i min bok.

Facebook du liksom, i 2009 er det så klart Fuckbook som gjelder!