cover

I Feel Cream

Peaches

CD (2009) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop

Spor:
Serpentine
Talk To Me
Lose You
More
I Feel Cream
Trick Or Treat
Show Stopper
Mommy Complex
Mud
Relax
Take You Out

Referanser:
Missy Elliott
Ani DiFranco
Kylie Minogue

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


My Name Is Peaches!

Peaches sjokkerer kanskje ikke like mye lenger, men edgen og selvtilliten i tekstene er der.

Peaches har blitt stående som en avantgardeartist innen electroclash sjangeren. Allerede i 1995 ga hun ut sitt første album (Fancypants Hoodlum) under sitt opprinnelige navn Merrill Nisker. Senere har vi lært henne å kjenne som Peaches. Et navn hun har hentet fra sangen Four Women av Nina Simone:

My skin is brown
And my manner is tough
I'll kill the first mother I see
Cos my life has been too rough
Im awfully bitter these days
Because my parents were slaves
What do they call me
My
Name
Is
Peaches


Dette verset gjenspeiler den musikalske råskapen og attituden til Peaches, samtidig som navnet Peaches står støtt som en artig selvmotsigelse - og verset, det kunne nok likeså greit være ført i pennen av Peaches selv.

For som Ani Di Franco og Missy Elliot, legger ikke Peaches så mye i mellom når det kommer til kjønnsorienterte og lyriske utfoldelser. Men der Missy ofte sensureres av "beep"-lyder og store klistremerkelapper påskrevet explicit content, og der Ani gjemmer seg bak intrikate metaforer og en uskyldig gitar, øses Peaches ordflom opp av heftige dance-beats og rytmer. Og selv om hun nylig fylte 40 år er Peaches like opprørsk, og det virker ikke å eksistere noen hemninger for Canadieren som tidligere jobbet som musikk- og dramalærer i barneskolen(!).

Never go to bed
without a piece
of raw meat


Med I Feel Cream fortsetter Peaches der hun slapp med platen Impeach My Bush (2006). Første singelen Talk To Me er ikke ulik Boys Wanna Be Her i oppbygning og hooks. Den fester seg i hodet og drar deg ut på dansegulvet til allsang. Hun har også fortsatt tradisjonen med å involvere diverse artister i sine prosjekter. Tidligere har hun samarbeidet med rockere som blant annet Iggy Pop, Josh Homme og Joan Jett, mens valget denne gangen har falt på mer kjente aktører innen elektronica; Simian Mobile Disco, Soulwax og Digitalism, i tillegg til Gonzales og Shunda K.

Simian Mobile Disco skal få æren av å stå bak det mest sjokkerende sporet på platen. Lose You har av enkelte blitt sammenlignet med noe Kylie Minogue kunne gjort; vokalen er lys, teksten er sart og råskapen er borte, og låten er langt fra den Peaches vi har hørt tidligere. På denne låten er også Peaches-tendensen til å la "alle" tekstene handle om kjønns- og kjønnsrolleforvirring fraværende.

Hvorfor? Jo, Simian Mobile Disco har, i tillegg til å mikse og produsere platen sammen med Peaches, også co-skrevet Lose You, og det hører man. Resultatet har blitt en anelse annerledes Peaches, med et snev av sukkersøt disco er dette den mest radiovennlige og poppa låten hun har laget hittil.

Resten av platen er (heldigvis) den lett gjenkjennelige Peaches med kraftig munnskyts, beats med attitude og den karakteristiske rappingen. Med I Feel Cream befester Peaches seg som en av de viktigste aktørene innen sin sjanger, og det på tross av at dette er det mest rolige og melodiøse albumet hun har gjort hittil.

Albumet kick-starter med Serpentine, og sammen med Billionaire, Trick or Treat og Mommy Complex er dette et godt eksempel på Peaches i all sin prakt, både verbalt og musikalsk:

Hush now baby,
Don't you stress,
I'm gonna fill your mommy complex


Shock-rockeren sjokkerer kanskje ikke like mye lenger, men edgen og selvtilliten i tekstene er der og sammen med velfungerende beats og suggerende elementer er det bare til å skru opp lyden og ta på dansetøflene, for:

No-one's as old-school as me

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Haust - Powers Of Horror

(Fysisk Format)

Jeg vet ikke hvem som stjal kosebamsene til denne gjengen da de var små, men frustrasjonen det ledet til gjør at de fortjener medaljer.

Flere:

Espers - Espers II
Fila Brazillia - Jump Leads