cover

A Venom Well Designed

The Great Deceiver

CD (2002) - Peaceville / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Metal

Spor:
Pierced
The Living End
Poisoned Chalice
After Us
The Flood
Enter the Martyr
The Demon's Lair
Arsenic Dreams
Strychnine
The Blade
Leave it All Behind
Destroy/Adore

Referanser:
At the Gates
The Crown
Lock Up
Entombed

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Great Deceiver gjør en god jobb!

Deilig, sinna desperasjon. DU blir ikke lurt av The Great Deceiver!

OK! Generelt høres dette ut som en gjennomført skive. Gutta i The Great Deceiver har åpenbart spilt instrumenter før, og de har spilt sammen med andre ved tidligere anledninger - mest kjent fra er vel Thomas Lindberg (At the Gates). Lydbildet på A Venom Well Designed er tungt, og gir et troverdig inntrykk av sinne og desperasjon. Alt dette er vel og bra, men det er noe som ikke helt stemmer her.

Platen gir deg elleve låter av varierende kvalitet, men ingen som går under par, som det heter på Bogstad. Lydbildet bygges opp av relativt tunge riff, med en skjærende og klagende gitar som er veldig irriterende helt til den bare sitter. Vokalinnsatsen er en bisarr blanding av snakking og noe som er i nærheten av high-pitch vokal, som også er irriterende helt til det sitter. Hver for seg er disse elementene ikke nok til å drive noe som helst, men det skapes etterhvert en synergi, som det heter på BI. Kombinert med god "timing" mellom tunge riffpartier og roligere passasjer fungerer dette godt. Det bør også nevnes - noe den observante leser vil legge merke til - at det går et slags Agatha Christie-tema gjennom låtene. Påfallende mange av titlene har assosiasjoner til gift og hva den kan brukes til.

Jeg vil av de elleve låtene spesielt nevne åpningssporet Pierced, Poisoned Chalice, Enter the Martyrs, The Demon's Lair, The Blade og avslutningssporet Destroy/Adore. Det er ikke så veldig mye interessant som skjer på den andre halvparten av denne skiva. Pierced er en liten perle av drivende riff, den før omtalte high-pitch vokalen, og en god timing mellom låtens raskere og roligere elementer. Referenget sender minnene tilbake til Sisters of Mercy, og det er i min bok et kompliment! Poisoned Chalice er en kandidat til skivas tyngste bidrag, og samtidig en god målestokk for vokalinnsatsen. Det er ikke så mye "finesse" her, men desto mer av deilig og krydrende desperasjon. Jeg sitter igjen med den følelsen man har når man er jævlig sint på alt, men det er ingen eller ingenting å ta det ut på. Godt formidlet.

Enter the Martyrs er skivas tyngste innsats. Vokalen holder samme fortvilende nivå som på Poisoned Chalice, og gitaren er en aning mer intens her. Absolutt en "banger" i det som er skivas tydeligste bibelmotiv. Her gis ikke ved dørene, og du sendes rett inn i The Demon's Lair, skivas beste eksempel på timing mellom snakking og high-pitch vokal. En infernalsk innsats og den gjennomtrengende gitaren er nydelig. The Blade utmerker seg ved å by på skivas mest intressante trommeinnsats. Avslutningssporet Destroy/Adore har jo som man kanskje vet en tittel av episke proporsjoner. Elsk/hat problematikk kjenner de fleste, og de som kjenner det vil vel helst aldri ha kjent det. Grunnen til at det nevnes er at den vinner medalje for skivas mest jagende driv, og et pluss også for å avslutte med det sterkeste bidraget.

Jeg ser ingen direkte nyskapning på A Venom Well Designed, men den er fremdeles god nok til at jeg anbefaler den som en grei plassfyller i metalhylla.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - The Letting Go

(Domino)

Oldham har reist til sagaøya ute i havgapet. Her, blant varme kilder, snødekte breer og staute vikinger, har den underfundige amerikaner funnet roen.

Flere:

Samara Lubelski - The Fleeting Skies
The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark