Dimanche a Bamako

CD (2004) - Nonesuch / Warner Music

Genre:
World

Stiler:
Africana

Spor:
M' Bifé
M' Bifé Balafon
Coulibaly
La Réalité
Sénégal Fast Food
Artistiya
Fête au Village
Camions Sauvages
Beau Dimanche
La Paix
Djanfa
Taxi Bamako
Politic Amagni
Gnidjougouya
M' Bifé Blues

Referanser:
Manu Chao

Vis flere data

Se også:
Welcome to Mali - Amadou & Mariam (2008)

Varmere enn årets indian summer

Årets beste franskspråklige plate for oss som trodde at vi lurte systemet med å velge tysk.

Av Tor Martin Bøe

13.10.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

La oss la spørsmålet om vestlig kulturimperialismes fordeler og ulemper ligge et øyeblikk.

Sannsynligvis er "Dimanche a Bamako" mer vest-europeisk enn vest-afrikansk. Det er ikke bare fordi Manu Chao har lagt igjen flere DNA-spor i produksjonen enn samtlige mistenkte i NOKAS-ranet tilsammen. Det hjelper også at det blinde ekteparet Amadou & Mariam sitter på hemmeligheten om den perfekte poplåt.

Det er jo en grunn til at de har vært de mest populære artistene i hjemlandet Mali og forsåvidt i store deler av Vest-Afrika de siste 30 årene. Men det er egentlig ikke så viktig.

Det som er viktig er at de har laget årets mest dansbare plate. Og da mener jeg dansbart for både de som liker å vri kroppen i avanserte rytmiske vendinger, og sånne som meg som synes det holder lenge med litt dristig tromming på bordplata. Dessuten har de laget årets beste franskspråklige plate for oss som trodde at vi lurte systemet med å velge tysk. Wenn jemand eine reise tutetc. etc.

Riktignok klarer jeg å snappe opp noen bynavn i "Senegal fast food" og "Taxi Bamako" sier jo seg selv, men utover det er dette... eh... fransk for meg.

Ikke at det er et stort problem.

Kontrastspillet som skapes av Chaos produksjon, mot den nedtonete og tidvis flate stemmebruken til Amadou & Mariam, og ikke minst lyden av gatelivet i Bamako gjør at "Dimanche a bamako" skinner varmere enn årets indian summer. Noen ganger virker det riktignok som om produsenten har vunnet i håndbak eller noe i studioet. "Camions sauvages" og "Senegal fast food" kunne for eksempel glidd rett inn på "Clandestino", uten at noen hadde ristet på hodet over manglende kontinuitet.

Men det er bare pirk. "Dimanche a bamako" er ikke nødvendigvis en plate man blir glad av. Blid, derimot. Veldig blid.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
pstereo logo