Döda Fallet

Vapnet

CD (2008) - Hybris

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Något dårligt nytt har händt!

Döda Fallet er en vekslende dansbar tristesse som maler vårens fugler i sorte små slør der de kommer flyvende tilbake fra sydligere strøk.

Av Tor Hernan Floor

15.04.2008

Forsiden av Vapnets nye plate er dekket av et jernbanespor som strekker seg side om side med en av Sveriges mest turistbesøkte fossefall: Döda Fallet. Et tradisjonsrikt og historisk kulturreservat som omslynges av mytologiske fortellinger om sin skapelsesprosess og Magnus Huss' mystiske død. Det er en tung og pompøs metafor som legger grunnlaget for Vapnets siste reise på tvers av kontinentet med bilen full av nye tanker og ideer.

På mange måter handler Döda Fallet om det å bli voksen, eller illusjonen om at det finnes noe som er definerbart voksent. Der deres forrige langspiller handlet om det å vente på ulike ting, handler den nye om det å ha fått det man har ventet på, uten å oppleve noen større mening med det. I den forstand har Vapnet tatt ett steg frem, og to tilbake – men det betyr ikke at de ønsker å vedkjenne seg det som et nederlag av den grunn, de ønsker bare å dele sine erfaringer av prosessen de nettopp har gjennomgått:

Ord är ord, men inget mer, växer upp där brevid dig
men rör inte hjärtat, det stännar vid sjutton.
Lika maktlös nu som då, känslor kommer utan språk.
Och det du vill säga, går aldrig att säga

Lydmessig har ikke Vapnet forandret seg stort siden sin spede begynnelse på gutterommet i Östersund, de formidler fremdeles den samme vårkåte tweepop-elegansen som Belle & Sebastian lenge hadde selve grunnoppskriften på å produsere. En genre som for alvor løsnet i Sverige etter år 2000, og som Vapnet hele vegen har vært med på identifisere som lyden av sitt eget land. Det betyr ikke at Vapnet på noen som helst måte holder tilbake for genren ved å fortsette i samme spor, tvert imot fortsetter de å utvikle fengende melodier selv Stuart Murdoch ville misunne dem.

Ingen av deres tidligere plater har vært mer voksen musikalsk, men tekstene blir stadig vondere og mer usikre. Retro-pubertaliteten sliter i bandets låtskriver som et arr umulig å tildekke. Denne avstanden mellom lyd og tekst gjør Vapnet til en vekslende dansbar tristesse som maler vårens fugler i sorte små slør der de kommer flyvende tilbake fra sydligere strøk, med sommeren på slep.

Det etterlater ett grunnspørsmål hos lytteren: Når sommeren kommer betyr ensidig at alle har det bra? For der den forrige plata Jag Vet Hur Man Väntar handlet om å gå gatelangs i småbyen Østersund, så handler denne om å ta steget ut i den vide verden, fullstendig strippet for retningssans.

Det er mange spor som kan trekkes frem her for å understreke mitt poeng, men mest vellykket er Vapnet på deres første singel Plötsligt Händer Det Inte hvor de lydmessig konstruerer en liten genistrek av en Afrika-influert melodi, og teksten viser en låtskriver på stedet hvil. Han har kommet nærmere kjærligheten og har kanskje blitt mer voksen, men står igjen med like mye. Et annet eksempel er tweepopraketten Inga Fåglar som i grunn oppsummerer alt hva Döda Fallet handler om, musikalsk og lyrisk:

Men fåglar sitter inte sjunger på fönsterbläcket
inga symfonier, och du kunne aldri ana
den tomhet som tog plats.

Med Döda Fallet manifesterer Vapnet sin plass i sentrum av Sveriges tweepop- ensemble, samtidig som de kravler opp på dekk og titter utover den internasjonale horisonten etter nye lyttere. De svenske tekstene er naturligvis med på å begrense deres internasjonale potensiale og stedfester Vapnet som et lokalt og skandinavisk fenomen. Men musikalsk er de i ferd med å etablere seg i spydspissen for svensk musikkeksport.

De spiller derfor med ambisjoner om å kunne trekke sydover sammen med trekkfuglene, når kontinentenes årstider er tilrettelagte for det.

Groovissimo

Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere: