Beasts of Seasons

Laura Gibson

CD (2009) - Souterrain Transmission / Hush / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Innemusikk

Intim og dempet visefolk fra den regntunge delen av den amerikanske vestkysten.

Av Bjørn Hammershaug

26.11.2009

Laura Gibson kommer fra en tømmerby på den regnfulle vestkysten av Amerika, og er nå bosatt i Portland. En by med en vibrerende musikkscene, og der en god andel er med her. Hun har selv bidratt hos blant andre The Decemberists, The Dodos og White Hinterland, og det er folk fra denne kretsen som nå støtter Gibson på hennes fjerde soloplate.

Laura Gibson er en singer/songwriter med tilhold i mollstemt americana og spartansk visefolk, og hun står hverken frem som en fornyer av genren eller som grensesprengende på noe vis. Hun er ikke spesielt "weird" i fremtoningen sin, ei heller kommers nok til å skaffe seg et stort navn. Beasts of Seasons er likefullt en veldig fin og slitesterk plate, et typisk eksempel på en undervurdert utgivelse som vil drukne i støyen av alt som hver dag pøses ut. Desto større grunn til å sette seg ned og lytte ordentlig til disse 40 fredfulle minuttene.

Beasts of Seasons er splittet i to motiver, Communion Songs og Funeral Songs. Musikalsk uten de store forskjeller, for her er hele platen holdt heeelt nede, med langsomt avdekkende melodier som viser sin grasiøse ynde kun ved legge øret inntil og la øynene hvile. Shadows on Parade og Come By Storm er to eksempler på Gibsons evne til å dandere melodier med mye luft, minimalistisk i stilen men variert i instrumentbruken. Fele, piano og blås legges ikke oppå hverandre, men veves heller inn i Gibsons varme knirkestemme og nylonstrenger, slik som i huskende og nynnbare Spirited - skal vi kalle den platens hit - der hun selv oppsummerer:

Autumn bears a bitter song
Creeping out across the yard
And weaving through the alder branches overhead
Of all that is escaping us
I have never been so certain as today

Funeral Songs innledes med en Cohensk vise av samme navn og talende linjer av typen:

If these bare walls could sing
They would sing us a funeral song
Push their wooden words into your mouth.

Uten de store variasjonene i lynne eller lydbilde, men del 2 utmerker seg med særs flotte Where Have All Your Good Words Gone?, med banjoplukk og tungladde, neste Dirty Three-lignende feler og den bønnfalende vuggevisen Glory, som lar denne platen flyte ut umerkelig mykt, sakralt og personlig:

I remember my mother's hands
Laced in prayer
Frail as birds
Face she carried
Like a terrible, terrible ache
I have never seen
Such glory since..

Groovissimo

Side Brok - Høge Brelle

Enten du har smale eller side brok, eller sidemål, er hip hop fra Hovdebygda og Peder den kvite neger noe å få med seg.

Flere: