cover

Country Blue

Heidi Hauge

CD (2002) - Showtime

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countrypop

Spor:
Turn It On, Turn It Up, Turn Me Loose
Once a Day
En Drøm Om Nashville
Lay Down Beside Me
Does My Ring Hurt Your Finger
Kom Ta Min Hånd
We Belive In Happy Endings
Hello Little Bluebird
Aldri Min Sjel
Mama Say a Prayer
Walk That Line
Siste Dans
Blue Eyes Crying In the Rain

Referanser:
Ann Tayler
Tanya Tucker
Jenny Jenssen
Liv Marit Wedvik

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Ikke akkurat originalt fra Hauge

Kjønnsløst og platt fra en av Norges mestselgende country-artister.

Heidi Hauge blir av mange kalt for Norges store country-dronning, og skal man se på salgstall så kan nok dette stemme. For Heidi Hauge selger plater i bøtter og spann, hun har opptrådt på utallige countryfestivaler rundt om i Norge, og countryfolket elsker henne!  Men hva er det egentlig som gjør Heidi Hauge så populær? Dette spørsmålet har undertegnede spurt seg selv om sikkert flere hundre ganger. Er det fordi hun utgir plater med bra countrymusikk? Er det fordi musikken hennes er jordnær og enkel, eller er det rett og slett fordi låtene hennes er fine å danse til? Ikke vet jeg, men platene hennes selger ihvertfall som hakka møkk på bensinstasjoner og countryfestivaler rundt om i vårt langstrakte land.

Country Blue er Heidi Hauges fjerde langspiller, og ikke kan jeg høre forskjell på noen av dem, for produksjonsmessig er alle identiske. Dette er igjen Nashville-country etter læreboka, for å si det mildt. Mye av materialet på dette albumet er coverlåter som er blitt fremført bedre før. Det virker altfor lett og uoriginalt å finne velbrukte travere og spille dem inn på nytt, og det er særlig her Country Blue skranter. Det hele blir for kjedelig og uspennende.

På Country Blue finner vi slagere som Blue Eyes Crying In the Rain, Turn It On, Turn It Up, Turn Me Loose og Don Williams-låten Lay Down Beside Me. Det er også noen norske spor på plata: Kom Ta Min Hånd med tekst skrevet av Heidi Hauge, og med "lånt" melodi fra Dwight Yoakam. Det står ikke på musikerene, for det er ikke tvil om at disse gutta kan spille. Det hele står og faller på kjønnsløs og kjedelig produksjon, samt Heidis dårlige engelskuttale. Det blir til tider en smule pinlig å høre på. Om man liker artister som Jenny Jenssen, Tanya Tucker og Ann Tayler og vil ha noe enkelt og greit å feste og danse til er sikkert Heidi Hauges musikk mer enn bra nok, men om du er oppvokst med Johnny Cash, Merle Haggard og Buck Owens blir dette oppkoket altfor upersonlig og kjedelig.

Heidi Hauge strever som sagt en del med engelskuttalen sin, men den negative faktoren forsvinner jo når hun synger på norsk. Man kan hevde at hun ikke er den helt store vokalisten sånn generelt, men på norsk klarer hun seg greit nok - det skal hun ha.

Selv om ikke Heidis musikk går rett hjem hos undertegnede, er jeg sikker på at hun kommer til å fortsette å selge bøttevis med plater og turnere masse, populariteten hennes er det ikke noe å si på, kvaliteten er derimot en helt annen historie.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Magnolia Electric Co. - Sojourner

(Secretly Canadian)

The great plains, the black hearts, the crossroads and the lonesome valleys: Magnolia samler tråder og gir ut årets hittil sterkeste samler.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
Fever Ray - Fever Ray