Torbjörn Gulz Trio

Torbjörn Gulz Trio

CD (2005) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Antidynamisk debut

Torbjörn Gulz Trio finner ikke akkurat opp kruttet igjen.

Av Ole Albrekt Nedrelid

08.12.2005

Om ikke Torbjörn Gulz er alment kjent her på berget, kan han skue tilbake på mange svenske utgivelser, skjønt kun under andre musikeres navn. De siste årene har han jobbet en del med landsmann Jonas Kullhammar og hans plateselskap Moserobie. Og på nettopp dette selskapet har Gulz denne høsten sluppet denne skiva.

Gulz er både komponist og pianist, Mattias Welin er bassist og Jonas Holgersson spiller trommer. Som trio fungerer de godt sammen, og vandrer behagelig mellom et streit og et noe fritt uttrykk. Gulz har en fin og sensitiv tone og voicer tett og tøft, Welin og Holgersson fungerer på sin side bra som komplementærfarger og gjør bildet av plata helhetlig og pent. Men om fargene er rolige, hvordan er så motivet? Litt kjedelig?

Det skal sies at det er ganske nøytralt det man her får servert. Fra første til siste låt bringer trioen oss gjennom ulike variasjoner, uten å blåse tupeen av noen som helst. Gulz er som sagt dyktig i sitt fag, og som komponist går det ham også vel. Plata bærer likevel tydelig preg av at Real Book har blitt lest både ti og femti ganger, noe som i og for seg kommer godt ut for den som ikke forventer radbrekkende arrangementer.

Men skal man i dag gi ut ei plate med standardlåter på, har den fryktelig lett for å bli langdryg og gjennomsnittlig dersom den ikke har sin nisje. En pianist som Keith Jarrett har jo riktig nok gitt ut standardlåter i en årrekke og nærmest gjort dét til sin nisje, men hans trio har på sin side fått til noe som skiller seg fra andres arbeid. Gulz' trio mangler dessverre dette særegne.

Noe av det jeg savner som lytter er å bli utfordret. Det er ikke saft nok i låtene, arrangementene virker flate og like. Det er et forbedringspotensiale i dette, og et sted å begynne kan være i trommene. Jonas Holgersson spiller ikke direkte spennende. Det går mye i skarpvisping, og selv om den er stødig og sikker, virker den nokså satt og heller lite variert. Det er mulig at et radikalt karakterskifte i ny og ne hadde hjulpet på dette labre inntrykket. Da ville man kunne få det som mangler på denne plata, nemlig noen reale oppelåter.

Å pløye seg gjennom akkordskjema på akkordskjema med for det meste trommevisping og hihat på to og fire, fire flate-bassing og en tonal og safe pianosolo over det igjen, er noe man som ung jazzspire lærer seg forholdsvis tidlig. Selv om amatørmusikere teknisk spiller det samme på et lavere nivå, er det selvsagt ikke påkrevd at profesjonelle skal gjøre noe som er vanskeligere. Men man kan kanskje kreve at de skal gjøre noe som er mer spennende?

Dette sliter Torbjörn Gulz Trio litt med, og denne innspillingen fremstår mer som en hybrid av flere band enn et band som har funnet sitt eget uttrykk.

Groovissimo

The Gin & Tonic Youth - New Times

The Gin & Tonic Youth veksler mellom låter og eksperimenter – og lykkes hele veien!

Flere: