Neurosis & Jarboe

Neurosis & Jarboe

CD (2003) - Neurot / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Omen

Legg to pinner i kors. Ta et hvitløksbad. Be din siste bønn. Dørene til mørkets rike skal nå åpnes og du inviteres med inn.

Av Bjørn Hammershaug

13.12.2003

Neurosis tar oss med til et tribalt jungelrituale. Jarboe ofrer til gudene, hveser som Gollum i Lord of the Rings: "I tell you if God wants to take me, he will/He's coming (can't you see he's cooooming)...." Herreminskaper, jeg har ikke blitt så satt ut av et åpningsspor på det jeg kan huske. Når Jarboe stønner seg gjennom slutten av Within så er det som om voldsomme krefter er i hælene på henne. Illusjonen av at vi er midt inne i et mareritt blir enda sterkere av et par korte, drømmeaktige partier som bryter opp uroen, uskyldig som en engel. Det er himmel og helvete som åpenbarer seg, og en mildt sagt lovende innledning til et interessant samarbeid mellom to foregangsband de siste 20 årene: Neurosis og Swans - som på mange måter jo er naturlige samarbeidspartnere. Sistnevnte band er representert ved Jarboe, Michael Giras trofaste partner, og soloartist siden 1992. Myk og forlokkende det ene øyeblikket, full av umenneskelig kraft det andre, styrer hun sine lojale undersåtter som fôrer henne med det hun til enhver tid krever. Denne gangen er det ambient metall og industriell uro som møter gotisk doom i mørk forening og her gjøres det ikke noe forsøk på kunstig skremselspropaganda. Dette er i sannhet ekte vare uten kunstige tilsetningsmidler. Et mørkt fangehull der ulykkelige skjebner og menneskelige tragedier, tro og vantro, død og faenskap omsettes til musikk.

Styrken til Jarboe og Neuosis finnes like mye i det faktum at de holder tilbake, at de tar seg tid til å dvele og ikke faller for fristelsen til å frigjøre den kraften de tross alt kan slippe løs. Store deler av platen er slik en neddempet og suggererende truende opplevelse, men tidvis får vi også glimt inn i selve avgrunnen. På voldsomme Erase avsløres begge deler i løpet av ti minutter, fra den rolige åpningen til avslutningen med sykelig vrengt vokal, er det en låt som som river og sliter istykker alt i sin umiddelbare nærhet. Mektig er også duetten mellom Jarboe og Steve Von Till i det 12 minutter lange avslutningssporet Seizure, der Von Till har overtatt den syke vokalen Jarboe siklet ut innledningsvis. Som for å svare henne: "Here I am, Come take me now...", mens Jarboe gjentar hypnotisk: "I'm ready, I'm ready...". Det er ikke en spesielt lystig avslutning på en plate som heller aldri forsøker seg på lettvinte frierier eller å spile på de muntre følelsene i sinnet.

Det krever jo sitt å holde på denne intensiteten over lengre tid, og et ankepunkt her er at det blir litt for mye gotisk katedral (Taker, Cringe og In Harm's Way), og Neurosis og Jarboe klarer ikke å holde meg på pinebenken gjennom hele den timen platen varer. Men det er ikke langt i fra. Kontrasten mellom bønnesangen Receive og destruktive Erase viser noe av den spennvidden både Jarboe og Neurosis er gode for, lyrisk som musikalsk. Tilhengere av både Swans og Neurosis vil ha mye å glede seg over her, og sjekk i samme slengen ut andre prosjekter der Steve Von Till er involvert.

Liker du også følelsen av å tisse litt på deg når musikken kryper innunder genseren din og skraper deg opp på ryggen, så er dette en plate du ikke bør være foruten. Creeepy!

Groovissimo

Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire

Heseblesende galskap, aggressivitet, stakkato temposkifter og nihilisme. Vel, det er i hvert fall et forsøk på å sette LRFASS i bås.

Flere: