Revolucination

CD (2003) - Playground / Playground

Genre:
Rock

Spor:
Reservations
Won't Be In Your Way
Let It Pass
Quiet Is the New Loud
Amazing
Butterfly
Regrets
Leave
The Ballad
Such a Fuss
Quiet Is the New Loud (reprise)

Referanser:
Kashmir
Ash

Vis flere data

Forslitte Ordspill er Den Nye Teksten

The Garbo er VELDIG glade i ordspill og banale tekstlinjer. Klarer du å overse det, har du i grunnen en ganske bra skive her.

Av Øyvind Rones

14.03.2004

Danskene har vært på en stor opptur den siste tiden, både kommersielt og kvalitetsmessig. Junior Senior har sjarmert med sin catchy dansemusikk, The Raveonettes har sperret oss inne med sine vegger av hypnotiserende gitarlyd og Kashmir har forført oss i senk med enkel og moderne melankolsk rock. The Garbo surfer definitivt mest på den sistnevnte bølgen, og kan faktisk minne om noe som kunne ha glidd inn på en av de to første skivene til Kashmir.

Den første merkbare forskjellen er at The Garbo er svake for småpsykedeliske gitarpartier som svever litt i det blå. Men på Won't Be In Your Way er det tydelig at danskene også har sansen for og mestrer enkle, men fengende gitarriff. Let It Pass er enda et godt eksempel på at guttene i The Garbo liker å leke psykedeliske heavyrockere fra 70-tallet. Men det holder ikke mål til annet enn en liten flørt med fortiden. På Quiet Is the New Loud blir det litt for mye av det gode når det gjelder ordspill av typen ditt er det nye datt. Låten har et fengende gjennomgående riff, men blir dessverre litt slitsom ("Therefore is the new why..." osv. osv). Amazing er en forsiktig kjærlighetsballade, med en drøyt sukkersøt og hakket for banal tekst, i alle fall i refrenget. Og hvis du trodde det var banalt, bør du virkelig styre unna neste spor, Butterfly. Låten i seg selv er veldig god, men teksten er knapt et billig boyband verdig. Kan kun forestille meg at dette kan høres bra ut enten dersom du er usannsynlig rusa på noe kraftig, eller om du er hodet over føttene håpløst forelsket. Jeg er normalt ikke så forferdelig kresen på tekstene, men The Garbo har tatt ett skritt for mye over min toleransegrense. Det er litt synd, for disse låtene er absolutt gode. Regrets derimot blir en hyggelig overraskelse, og uten tvil et av høydepunktene på skiva. Leave er også en grei sak, men ikke mer enn det. The Ballad lå, etter tidligere erfaringer, an til å bli nok en drøy ballade. Ballade er det, men faktisk en veldig sjarmerende og forførende en sådan. Such a Fuss er et friskt spark i leggen med en veldig original tilnærming. Og hvorfor kunne det ikke ende der? Det er nemlig litt vemodig at danskene må avslutte med en seig versjon av Quiet Is the New Loud.

The Garbo fikk virkelig min oppmerksomhet ut fra det jeg hørte på de aller første sporene, men interressen falt raskt da visse radmagre tekstlinjer ble hakket for utspist. Hvis de danske guttene i The Garbo klarer å gå litt bort fra de for banale tekstlinjene neste gang, og holder en noenlunde lik linje som det de har gjort på denne skiva, er jeg optimistisk, jeg.