lister: Magne Johnsen: Musikkåret 2008

Magne Johnsen: Musikkåret 2008

2008 var året da norsk rock viste at bablet om krise faller på sin egen urimelighet. Noen faller fra, andre står frem med suveren pondus - og sånn må det jo være, enten vi snakker om festivaler eller artister i den norske floraen. Ute i verden har vel vi nok opplevd sterkere plateår, men selvsagt er det noe positivt å trekke frem også i år - selv om mange av 2008s hyper faller for eget grep. Eller retter sagt; mangelen på eget grep.

De beste platene fra 2008:

11.Diverse artister - St. Thomas

CD (Racing Junior)
Året etter sin triste bortgang blir St.Thomas hedret av venner med tidenes flotteste musikkboks utgitt her hjemme. Og det er så fortjent. Omfattende og gjennomført til minste praktfulle detalj er denne bautaen årets fineste investering, og det finnes vel knapt et gyldig argument mot ikke å eie denne.

» [vis produktdata]

10.Kasey Chambers & Shane Nicholson - Rattlin' Bones

CD (Liberation / Sugar Hill)
Hypen på nettet gjorde at denne ble hanket inn, men litt for seint til at den kunne true en høyere plassering. Platen er uansett i voksemodus, så jeg ser ikke bort fra at jeg er noe konservativ her. Utsøkt er i alle fall Rattlin’ Bones i all sin ynde. På sitt beste treffes toner av gull når vokalharmoniene skinner og Shane Nicholson kommer inn og fullbyrder mye av det den praktfulle stemmen til Kasey Chambers etterlater. Med en tradisjonell blugrass/country tilnærming er Rattlin’ Bones et frisk pust fra tiden før vår digitale verden. Ironisk nok.
» [vis produktdata]

9.Isobel Campbell & Mark Lanegan - Sunday at Devil Dirt

CD (V2)
Kontrastfull og samlende. Duoen følger opp sitt første møte med en plate som understreker Mark Lanegans posisjon som en av rockens viktige stemmer. Noe som forøvrig underbygges med hans andre 2008-utgivelse, solide Saturnalia av The Gutter Twins. Når stemmen fra helvete denne søndagen møter lyset fra Isobel Campbell oppstår det øyeblikk av magi, der arven fra Nancy & Lee fremdeles er hørbar, men der Lanegan denne gangen i større grad er spydspissen som buldrer kraftigst i skjæringspunktet hjerte/smerte. Vakkert.
» [vis produktdata]

8.Calexico - Carried to Dust

CD (Quarterstick / City Slang)
Tucson, Arizona har frembrakt storheter som Green on Red, Giant Sand – og Calexico. Byen satte sitt musikalske preg på både åtti og nittitallet, og den forsetter inn på vår tid. Der er en linje gjennom det golde og hete landskapet. En linje som kanskje ikke alltid er like synelig, men som høres i låtskriverkunst der Joey Burns og John Conventino tar opp arven fra Dan Stuarts mørke bakgater, sneier innom Howe Gelbs altomfattende ørkenrock og ender en liten biltur mot sør der Mexico venter med sine smektende og varme toner.

Lukta, bildene, lyden. Calexico var outstanding på tampen av forrige tiår – og det er de jaggu i år også med smygende Carried to Dust.
» [vis produktdata]

7.Tindersticks - The Hungry Saw

CD (Beggars Banquet)
Nittitallets beste britiske band er redusert til en trio, men Stuart A. Staples & co forløste likefullt sitt beste album siden Curtains satte punktum på en mesterlig albumtrio. Den regnfulle og nattsvarte tristessen, de blå tonene og en dirrende baryton – alt er fortsatt til stede i bandets særegne univers. Og når låtmaterialet er så sterkt som her, er det vanskelig å forbigå Tindersticks når musikkåret 2008 skal oppsummeres.

De gjestet Farmen i august, men på vegne av oss som ikke var der – og som sterkt ønsker å se bandet i 2009 – vil jeg komme med en oppfordring til Øya, Bukta, eller andre: Book det beste fra Nottingham til årets festivalsommer!
» [vis produktdata]

6.Madrugada - Madrugada

CD (EMI Virgin)
Testamentet fra Norges største band står fjellstøtt i den flaue brisen. Med sitt kanskje beste album sier Høyem & Co farvel med verdighet og stil. 10 år med opp og nedturer, dødsfallet til Robert Burås, sorgen og hyllesten – alt samles på bandets svanesang, som også kan sees på som et monument over en tid da den etablerte platebransjen gjorde annet enn bare å spy ut gammel møkk og nye TV-eksponerte plattheter om og om igjen.

RIP.
» [vis produktdata]

5.Fleet Foxes - Fleet Foxes

CD (Sub Pop / Bella Union)
Varmer ennå, selv om jeg i løpet av høsten gikk lei også årets sommerflørt. Et gjenhør nylig ble til flere. Skjeggfolket fra Seattle var lyden av sommeren, selv om bandet ikke var så bra på Sjøsiden som enkelte liker å tro. Uansett, debutplaten står igjen som årets varmeste og flotteste popskive. Revene gav for øvrig med Sun Giant også ut en av årets beste EPer i forkant, og samlet på dobbel vinyl er de smukk kandidat til 2008s aller beste musikkinvestering.
» [vis produktdata]

4.Bonnie Prince Billy - Lie Down in the Light

CD (Domino)
Produktive Will Oldham med nok en fin plate under sitt kongelige alter ego. Selv om tungsinnet ennå kan høres, er det noe lysere over Bonnie Prince Billy denne gangen. Med hjertedøren på gløtt byr han på et dusin låter, som foruten rik og varm instrumentering fremviser en stemme som knapt har sunget bedre enn det Oldham gjør her. Den rynkete lo-fi tiden er over for lengst, likevel er det her et ekko fra fjell, leirbål og skeiv Pallace-Music. Produsert av Mark Nevers er Lie Down in the Light neppe Oldhams beste, men den inneholder likevel så mye gull at den i mine ører glatt forsvarer en plass høyt oppe på denne listen.
» [vis produktdata]

3.Nick Cave and the Bad Seeds - Dig, Lazarus, Dig!!!

CD (Mute)
Overbevisende fra mørkemannen, som sammen med sitt The Bad Seeds virker å ha fått inspirasjon gjennom det rufsete sideprosjektet Grinderman. De veike og bleike pianoballadene er byttet ut med glødende gitarer og en kledelig fandenivoldsk innstilling. Med sitt beste album siden, tja, klassiske Let Love In (i hvert fall siden The Boatman’s Call fra ’97!) er det bare å digge i vei, for denne platen gir håp om at Cave og verdens beste backingband (ved siden av Crazy Horse, da!) ennå har noe å meddele på vei inn i et nytt tiår. For every king there’s a crown. Konge.
» [vis produktdata]

2.Tommy Tokyo and Starving For My Gravy - Smear Your Smiles Back On

CD (Warner Music)
Årets store overraskelse kommer fra Fredrikstad, der Tommy Tokyo slår ut i full blomst på en plate av et kaliber det ikke slippes så mange av her hjemme. Med ett fenomenalt godt band i ryggen er dette stemmen som overskygger det pessimistiske bablet om krise i norsk rock. Smear Your Smiles Back On er et overflødighetshorn, der bredden og det varierte utrykket samles i en stemme som fronter indre demoner og leken surrealisme på samme imponerende vis. Med største selvfølge dras linjer fra Dylan, Bowie, Young, Waits og nevnte Cave frem og peker mot vår tid der ekkoet fra en skjeggete Bonnie Prince Billy også dukker opp som naturlig referanse. Strålende plate, virkelig.
» [vis produktdata]

1.Black Mountain - In the Future

CD (Jagjaguwar)
Black Mountain får rock til å føles som det viktigste i verden (hm, nesten da) når de fillerister historien og hugger ut eksplosiv musikk med ekko fra ’69, men like fullt fremstår som den friskeste og beste lyden av 2008. Fremtiden er her, og bak fargerike fjell og mørke skyer kan vi skimte noe å strekke seg etter. In the Future inneholder årets musikkøyeblikk med seksten minutter lange Black Lights, og er et storartet bevis på at 2000-tallet stadig gir oss kandidater for rockens kanon.

Som redaktør Hammers så feiende flott avrundt om en utgivelse, og et band som bør være ønsket på alle norske festivaler til sommeren: Viddere. Viddere!
» [vis produktdata]

Bobler:
Bon Iver, The Fleshtones, Giant Sand, Lambchop, The Soundtrack of our Lives, Sun Kill Moon, Matthew Sweet, The Raconteurs, Woven Hand og Motorpsycho

Minneverdige konserter:
The Sadies (Garage, Bergen), Dave Cloud & The Gospel of Power (Blå Rock), Patti Smith (Bukta), Sonic Youth (Øya), Edgar Broughton Band (Karlsøya), The National (Øya), Madrugada (Bukta og Storsalen), The Night Marches (Øya) og ikke minst The Bishops på Blå Rock er noen av fjorårets fine konsertøyeblikk jeg kommer på i farten. Kult også med Kung Fu Girls på Sjøsiden, og da må jeg vel også nevne sjarmerende Sixtyniners i Bukta, i tilegg til de små øyeblikk signert legendariske The Sonics på Enga.

Annet:
Varde
Rockfest
Unknown Passage
Medalje i tippeligaen
Og ikke minst den deilige følelsen av å gå inn i 2009 på toppen av Premier League.

Det går mot lysere tider. Walk on!