Øyvind Rones: Årsregnskap 2005

2005 har vært et slitsomt år med tanke på å holde følge med all musikken som man skulle ønsket at man kunne - det skal ikke være lett å være fattig student (det er vel hva man gjør det til kanskje...) En del bra har det fremdeles vært, og litt har man jo fått med seg. Det var kult å få Dandy Warhols tilbake slik vi vil ha dem, Bonnie ?Prince? Billy & Matt Sweeney overbeviste igjen, og Broken Social Scene leverte solid. Av andre som ikke kan forbigås i stillhet, er utgivelser av band som Low, Depeche Mode, Beck, Stephen Malkmus, Sigur Ros, Of Montreal, The Mars Volta, Architecture In Helsinki, The Drones, Hot Hot Heat, The Silver Jews og til og med Gorillaz. En del spennende debutanter har vi også fått høre, blant andre Wolf Parade, Art Brut og Clap Your Hands Say Yeah. Mike Mills og Tim DeLaughter viste seg å være et svært vellykket samarbeid med filmen Thumbsucker (må sees!) og dens lydspor ? med litt hjelp fra Elliott Smith. Nick Cave og Warren Ellis imponerte også på lydsporet til The Proposition (også skrevet av Cave). Ellis slapp i tillegg nok en solid skive med sitt band ? Dirty Three. Ellers så har Ryan Adams sluppet noe sånt som tre skiver i år, og med de tre fra i fjor så begynner det å bli vanskelig å følge med ? så foreløpig er de to siste skivene hans ukjent for min del.

Norsk musikk har måttet blitt observert fra andre siden av planeten, men en del har jo nådd disse kanter også. Det virker likevel som om det har vært minimalt med veldig interessante utgivelser derfra i år. Jaga Jazzist slapp kanskje deres beste så langt, om enn svært forskjellig fra deres tidligere skiver. Röyksopp leverte mye bedre enn fryktet, Cato Salsa Experience rocka videre i kjent stil, og Ricochets skuffet ikke de heller.

Likevel føler jeg ikke at jeg sitter igjen med EN skive som stikker seg ut som årets desidert beste. Her er uansett min liste over noen av de beste skivene fra 2005.

10.Devendra Banhart - Cripple Crow

CD (XL)
Det tok meg litt tid å like unge herr Jesus-lookalike Banhart, selv om det hele tiden var noe med ham som var interessant. På Cripple Crow har han endelig gjort det jeg på en måte hadde håpet han skulle gjøre hele tiden. Her er han en del mer tilgjengelig enn tidligere, og innimellom hysterisk morsom. Banhart har alltid vært en fryd å høre på med tanke på hvor lekent det er, og deler av denne skiva er jo nærmest for popmusikk å regne i forhold til Oh Me Oh My, men for all del, Banhart fortsetter å imponere.
» [vis produktdata]

9.Bright Eyes - I'm Wide Awake, It's Morning

CD (Saddle Creek)
To skiver på en dag! En ting er å være produktiv, en annen ting er å produsere kvalitet samtidig. Conor Oberst har for lengst vist seg å være en av de mest talentfulle vi har, og beviste det nok en gang ved å gi ut to skiver på en dag. Dette er den av de to som er omtrent slik vi kjenner Oberst fra før av, og det funker som alltid knirkefritt. Et samarbeid med Emmylou Harris er bare noe av det som drar denne skiva opp på et meget høyt nivå.
» [vis produktdata]

8.David Pajo - Pajo

CD (Drag City)
At Zwan ble oppløst er det vel neppe veldig mange som er veldig lei seg for, i alle fall ikke når man ser på hva som har kommet i etterkant. At det er Billy som har gitt ut den svakeste skiva av de involverte er jeg ikke ett sekund i tvil om (uten å ha hørt Chamberlin?s prosjekt), men på den andre siden har Pajo levert en meget interessant skive. Vi snakker om spaca indie her, og hvor enn sært det høres ut så har det blitt vanvittig bra. Monotonien i denne skiva har nesten blitt grunnen til at den har blitt så bra, og Pajo fremstår nesten som en monoton Elliott Smith. Jeg liker det jeg!
» [vis produktdata]

7.The Dandy Warhols - Odditorium Or Warlords Of Mars

CD (Capitol)
Jeg må faktisk innrømme at jeg synes Monkey House var ganske kul jeg, men samtidig er jeg veldig glad for at de ikke holdt seg til det opplegget videre. Odditorium er mer slik vi husker dem fra tidligere, og når de er sånn så er de rett og slett geniale spør du meg. Bandet har en slik unik uanstrengt kulhet over seg, i tillegg til en låtskriver som bare trenger å nyse for å lage hits. Og denne skiva har nok av dem, det er ikke mange andre som kan gjøre det slik Dandys gjør det på for eksempel Holding Me Up, Everyone Is Totally Insane eller Love Is The New Feel Awful. Det er smooth altså, og det er bunnsolid.
» [vis produktdata]

6.New Order - Waiting For The Sirens' Call

CD (London Records 90 Ltd.)
Over 25 år siden Curtis forlot oss, og resten av gutta holder fremdeles koken; det i seg selv er ganske imponerende. Enda mer imponerende er det at de fortsatt er i stand til å lage noe av den beste popmusikken som er å finne. Get Ready var en kanonskive og lett et av tidenes beste comeback, og med denne er det ikke noe tvil om at gutta er bedre enn de noen gang har vært. Dette sier litt i en tid der det pøses ut NO samleskiver som inneholder nok av kvalitet fra over 20 år tilbake og frem til i dag. All mulig ære og respekt til dem.
» [vis produktdata]

5.Robbers on High Street - Tree City

CD (New Line)
Om det noen ganger virker som om Insound og Pitchfork har et samarbeid som kan grense til det litt tvilsomme, så treffer de blink iblant når de er på jakt etter det neste store. Robbers On High Street ble vel ikke det neste store, men de ga like fullt ut en av årets beste skiver. Her har de snublet over et band som tilsynelatende uanstrengt klarer å produsere en hel skive pakka med catchy låter. Dessuten flytta jeg nettopp, og den nye adressen er High Street ? coincidence? I don?t think so...
» [vis produktdata]

4.Black Rebel Motorcycle Club - Howl

CD (RCA / Echo)
Det er noe med dette bandet som bare er helt uimotståelig. Hvor de to første skivene hadde mye mer lyd, har de nå gått over til noe som er mye mer skjørt og enklere. Selv om de nå har laget en ren folkrock skive, så har de beholdt mye av det som var bra med de første skivene ? skiva holder et imponerende intensitetsnivå, og er fortsatt småpsykedelisk. Noen ganger virker det nesten litt fjernt her, men på en sjarmerende måte. Det vi sitter igjen med er i alle fall bunnsolid og beviser at bandet kan beherske mer enn det man kanskje trodde på forhånd.
» [vis produktdata]

3.Bright Eyes - Digital Ash In a Digital Urn

CD (Saddle Creek)
Denne skiva er resultatet av at en gutt med countryhjerte bestemmer seg for å lage en elektronisk skive, og når det i tillegg er snakk om unge herr Oberst, så er det ikke engang overraskende at det har blitt så utrolig bra som det ble. To av årets skiver ble nemlig utgitt på samme dag av denne karen, I?m Wide Awake, It?s Morning den andre, mer slik vi kjenner han fra før av. Digital var uansett fra begynnelsen hakket mer interessant, kanskje mest på grunn av at den er så forskjellig fra hans tidligere skiver.
» [vis produktdata]

2.Black Mountain - Black Mountain

CD (Jagjaguwar)
Lett en av årets mest varierte skiver, men det er imponerende hvor utrolig solid det har blitt. Debuten til Black Mountain, som ble sluppet på go'labelen Jagjaguwar, kunne i begynnelsen virke litt småkaotisk. Det kan den vel til tider fortsatt være, men så har også det blitt en av styrkene til skiva, for jo mer man hører på den jo mer orden får man i kaoset og jo mer skjønner man at det er ingenting man heller ville hatt enn akkurat det som er der. Nye krinkelkroker kan oppdages ved hver gjennomhøring, og det er lenge mellom slike skiver. Det er rett og slett kjempegøy å høre på hver eneste gang.
» [vis produktdata]

1.The New Pornographers - Twin Cinema

CD (Matador)
Carl Newman kan lage catchy musikk, det fikk vi bevis på allerede når debuten til kanadiske New Pornographers, Mass Romantic, kom ut for noen år siden. Electric Version var ikke noe dårligere på det området, og Twin Cinema tar opp tråden nok en gang og leverer noe av det mest spennende som er å høre om dagen. Det høres at det er flere folk som har ting de skulle ha sagt når denne skiva ble innspilt, men det høres like godt at det er en som overvåker det hele og får det til å henge sammen så naturlig. Dette ble nok kjapt de fjorten låtene jeg har hørt mest på i år, og de fleste av dem er popkunst av fineste sort.
» [vis produktdata]

Øyvind Rones
(02.02.06)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo