Topp 10 2004 - Håvard Hagene Egge

2004 har bydd på mye meget bra musikk. Jeg har ikke blitt helt overbevist av det som har skjedd i Norge, men plata til The Low Frequency In Stereo var ikke langt unna min topp 10. Dessuten har Jim Protector og The Lionheart Brothers gitt ut hver sin EP som lover godt for norsk musikk i 2005. Å kutte ned musikkåret 2004 til ti skiver er ikke lett, så jeg vil derfor nevne at disse var nære, veldig nære – Sufjan Stevens, The Go! Team, Sonic Youth, Interpol, Fiery Furnaces, The Elected, Blonde Redhead, Saturday Looks Good To Me, Kid Dakota, International Airport, Ghost, Richard Youngs, Devendra Banhart, Shearwater, Richmond Fontaine, Jesse Sykes, Richard Buckner og American Music Club. Dessuten har jeg ennå ikke rukket å skaffe meg titler fra Elliot Smith, Brian Wilson, The Arcade Fire, Annie, Sun Kil Moon, Jim White, Magnetic Fields, Animal Collective, Panda Bear og Ariel Pink blant andre. Vel, uansett min topp 10-liste for 2004 ble til slutt slik:

10.The Unicorns - Who Will Cut Our Hair When We're Gone

CD (Alien8)
De sære enhjørningene i The Unicorns har laget en fantastisk plate, som er sterkt avhengighetsskapende. Det første jeg har lyst til å gjøre når plata har kommet seg gjennom de herlige 13 sporene er å trykke play igjen. Hvem hadde trodd at årets gledespreder skulle være en plate som handler om døden. På Who Will Cut Our Hair When We're Gone får vi vimsete, skrudd, vridd, vittig, knirkete, leken indie, som mest av alt er veldig moro! Og hvem kan motstå de vanvittig tøffe riffene i låter som Sea Ghost, The Clap eller I Was Born (A Unicorn)? Årets artigste!
» [vis produktdata]

9.Iron & Wine - Our Endless Numbered Days

CD (Sub Pop)
Er det en mann som kan lage liv av søte drømmer så er det Sam Beam, mannen bak navnet Iron & Wine. Riktignok er disse drømmene ganske bittersøte og melankolske, men bringer med seg velvære og behagelighet av en annen verden. Sam Beams intime refleksjoner er perfekt å sovne til eller å våkne til eller å slappe av til. For han er en folk-inspirert singer/songwriter, som klarer å skape en avslappet atmosfære med sine ruslende låter uten at de er i nærheten av å bli trøtte. Dette er bare nydelig og deilig. Årets søte drøm.
» [vis produktdata]

8.Micah P. Hinson - Micah P. Hinson and the Gospel of Progress

CD (Sketchbook)
Dette er en utolig skjønn og intens plate med masse sjel. 22 år gamle Micah P. Hinson fra Texas høres ut som han er langt eldre og mer moden, men livet hans har ikke akkurat vært en dans på roser, selv om han som 19-åring var sammen med en Vogue-modell (hun forsuret tydeligvis livet hans en smule). Låtene du finner på Micah P. Hinson and the Gospel of Progress er preget av denne tiden, selv om de er spilt inn i Manchester med barndomskameratene i The Earlies, hvor han nå lever lykkelig med sin ballerina-kjæreste. Dette er en samling av utsøkte låter som den majestetiske Close Your Eyes, nydelige As You Can See, intense Patience og utsøkte Caught In Between. Micah P. Hinson er en folk-inspirert singer/songwriter jeg gleder meg til å høre mer av. Årets mest sjelfulle.
» [vis produktdata]

7.Map - Secrets by the Highway

CD (Velvet Blue)
Secrets By the Highway er delikat, nostalgisk, sjarmerende, intrikat og nydelig indie-drømmepop med hint til 60-tallsharmonier à la The Byrds og The Mamas & the Papas. Det har blitt en variert plate med alt fra ringende The Smiths-gitarer, Nick Drake-eleganse, Iron & Wine-søte drømmer og popteft i Belle & Sebastian-klassen. Som om ikke det var nok, toppes det av Dooleys smektende stemme og et herlig låtskrivertalent ikke langt unna Stephen Merrit i The Magnetic Fields. Og det sier litt! The Magnetic Fields er på en eller annen merkelig måte den refransen jeg synes er tydeligst, uten at du skal la deg forvirre av den grunn. Kort oppsummert: A-siden gir frysninger, mens B-siden gir gåsehud. Secrets By the Highway er behagelig og harmonisk på utsiden, besettende og skremmende på innsiden. Årets overraskelse!
» [vis produktdata]

6.Modest Mouse - Good News for People Who Love Bad News

CD (Epic)
Isaac Brock er tilbake med en uhyre kreativ og variert plate, som er tro mot Modest Mouse sitt særpregede sound. Her får hornmusikk, tøffe ny-veiv bassganger, ringende gitarer, klokkespill og skrikende alko-jazzaktige saker plass i de beskjedne musenes lo-fi indierock. Her er det også flere hint av noisepop, og det er vel en av grunnene til at Good News For People Who Love Bad News ikke er en umiddelbar plate. Men det er så utrolig mange flotte melodier her at denne plata er verdt gjennomlyttningene du trenger for å komme inn på alt materialet, og ikke bare de umiddelbare pop-låtene som hiten Float On og rusende The View. Good News For People Who Love Bad News er hastig, knirkete og herlig indie med mange gode overraskelser. Årets fest!
» [vis produktdata]

5.Joanna Newsom - The Milk-Eyed Mender

CD (Drag City)
Denne damen fra Nevada er årets debutant. Joanna Newsom er sammen med Devendra Banheart den nye neo-folk bølgens største navn i 2004, og hun har klart å lage en fantastisk skive. Med sin harpe og et knippe knirkete, uskyldige og alldeles nydelige melodier gir denne damen oss velvære på nytt og spennende vis. Joanna Newsom klarer og å skape nerve og særpreg med sin teatralsk intense stemme. The Milk-Eyed Mender byr på søte og lekne låter jeg gleder meg til å høre mer av. Årets behageligste eksentriker.
» [vis produktdata]

4.Wilco - A Ghost is Born

CD (Nonesuch)
Det har vært snakket om Jeff Tweedy sin pilleavrusning i nesten hele 2004, og det bærer A Ghost Is Born preg av. Men uansett; Wilco har klart å lage årets americana-plate. Dette er en kompleks og til tider brutal skive, som stadig vokser og vokser i mine ører. Her får vi eksperimentell americana med en hypnotisk skjønn og samtidig til tider angstfylt atmosfære som også har evnen til å behage med variasjon mellom kompromissløse gitarer, herlig dynamikk og nydelige melodier. Her finnes få av de lettest tilgjengelige lykkepillene fra Yankee Hotel Foxtrot, men hvis du gidder å høre er det vanvittig mye å hente også hos A Ghost Is Born, som er mørkere og mer variert. Årets tøffeste.
» [vis produktdata]

3.Of Montreal - Satanic Panic in the Attic

CD (Polyvinyl)
Kevin Barnes har laget en ganske typisk Elephant 6-plate, selv om denne plata ikke er like fullspekket av psykedelia som mange av Elephant 6-kollektivets neo-psykedelia-ikoner (Elephant 6-kollektivet er forresten mer eller mindre oppløst nå, men folka derfra fortsetter å lage herlig popmusikk likevel). Uansett. Satanic Panic In the Attic er en fest av en plate! Her får du uskyldig moro fordelt på 14 vanvittig lekne låter. Det er herlig vimsete og energisk, og du hører at Kevin Barnes har moret seg mens han har laget denne vidunderlige plata. Også tekstene er humørfylte saker - sjekk ut låter som Rapture Rapes the Muses eller My British Tour Diary hvor selveste Dronningen får gjennomgå. Årets snurr!
» [vis produktdata]

2.Julie Doiron - Goodnight Nobody

CD (Jagjaguwar)
Julie Doirons Goodnight Nobody glitrer med den nydeligste melankolske plata som er laget i 2004. Denne canadiske damen har levert en vanvittig intim og deilig plate jeg ikke har klart å legge fra meg i høst. Julie Doiron bruker den tradisjonelle singer/songwriter-stilen til folk som Nick Drake, og i senere tid Cat Power, og legger til ny spenning og særpreg. Julie Doiron lager melankolsk folk-inspirert rock, eller sadcore, om du vil. Dette gjør hun med elementer av post-rock og drone i arrangementene, så sårt og vakkert at det bare er å kle på seg ullteppe og håpe på dårlig vær. Stemmen hennes skjelver og er til tider bristepunktet nær, og det ligger en tilstedeværelse og nerve i det minimalistiske uttrykket til Julie Doiron som er utrolig fint. I tillegg har hun en meget særpreget gitar-signatur. Med sin elektriske gitar klimprer hun nydelige melodier, for i neste øyeblikk å servere de herligste droner med rå nerve og flott dynamikk. Årets melankolske herlighet.
» [vis produktdata]

1.The Shins - Chutes Too Narrow

CD (Sub Pop)
Dette er en av de absolutt beste indiepop-platene som er laget noensinne! Hurra! The Shins byr på herlige gitarbaserte pop-låter, som følger opp XTCs Skylarking (1986) og The La's selvtitulerte mesterverk (1990) på en vanvittig bra måte. Dette gjør de med hint til varm 60-tallspop, psykedelia og håndklapp i en litt streitere Elephant 6-stil uten at det gjør dette til en kjedelig og uoriginal plate av den grunn. Ikke i det hele tatt. Dette er en indiepoper som absolutt ikke er konvensjonell eller konservativ til tross for en ganske tradisjonell popdrakt. The Shins har på Chutes Too Narrow laget flere av de sterkeste pop-låtene som har sett dagens lys de siste årene, og er en plate du ikke bør gå glipp av enten du er 12 eller 65. Den bør i steden bli allemannseie i Norge på lik linje med ostehøvelen! Chutes Too Narrow ble gitt ut i USA i 2003, og har vært å få tak i via import her til lands siden, men jeg tok med denne fantastiske skiva på årets liste fordi den først fikk distribusjon i Norge i 2004. Dette er den skiva som har gitt meg mest glede i 2004. Pur glede!
» [vis produktdata]

Håvard Hagene Egge
(05.01.05)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo