Topp 10 2003 - Pål Kristian Molin

Fra året 2003 vil jeg dessverre ikke huske nevneverdig når det gjelder musikk. Av årets nye utgivelser var det litt for sjelden nakkehårene reiste seg. Men ti av de bedre i år er det selvfølgelig mulig å bla fram. Blant boblerne under denne lista har jeg blant annet Jurassic 5 og Ben Harper, som hver på sin måte laget store utgivelser med relativt begrenset omtale. Hva gjør man så når plateåret ikke slår helt til? Jo, man ruller seg rundt i gamle utgivelser og krysser fingere for året 2004. Og sistnevnte er ikke fordi Idol-Kurt muligens blir verdenslansert...

1.Zwan - Mary Star of the Sea

CD (Reprise / Martha's Music)
Billy Corgan nappet med seg trommisen fra Smashing Pumpkins for å fortsette å lage stor rock med bred pensel. Ikke veldig ulikt sine tidligere verker, men med en klar emo-feel tydelig hele veien igjennom ble dette en gledelig overraskelse. Ja, Corgan har en irriterende stemme til tider, og ja - han er nok et svært selvopptatt menneske. Men Honestly var en av 2003 vakreste rockelåter. Får du kloa i singelutgaven av denne låten, får du som morsom bonus en elegant og varm cover av Number of the Beast, hvis du har lyst å vandre litt ned 'memory lane'. Zwan lager stor musikk. Ryktene tilsier at allerede i løpet av 2003 ble Zwan nedlagt, men det stopper vel ikke her?
» [vis produktdata]

2.BigBang - Radio Radio TV Sleep

CD (Warner Music)
Jeg har sutret en del over andelen kjipe norske rockeband som tar og får altfor mye plass bade i media. Briskeby for eksempel, som klarer å følge opp sin relativt spreke debut med et album som er like spennende som konteeksamen en mørk januardag. Men Øystein Greni og hvem-det-nå-er-han-har-med-seg er alltid gøy, særlig om du liker ekte, fet rock’n’roll. På Radio Radio TV Sleep får du en akustisk og en elektrisk "plugged"-plate, der BigBang viser mye av sin live-sjarme og gir mange av låtene nye dimensjoner. Liveplater på årets ti-på-topp liste? Ja, det går faktisk an, selv om liveutgivelser vel ikke står like sterkt som for noen tiår siden. Det aller beste både generelt og med hensyn til BigBang spesielt er jo selvfølgelig å komme seg på en riktig konsert. Men når slike utgivelser foreligger er det verdt å bla opp pengene. Radio Radio TV Sleep både i CD- og filmformat er en aldri så liten norsk rockedokumentar.
» [vis produktdata]

3.The White Stripes - Elephant

CD (XL)
Jack og Meg White gjør det igjen. Fremdeles et svært så spennende rockeband, selv om jeg begynner å mettes litt av alle "rockebandene som begynner med The". Men når hypen fra de tidligere utgivelsene følges opp av Elephant er gleden total. Det hele rives i gang med Seven Nation Army, for så å følges av et vell av godlåter. White Stripes live blir stående ganske høyt på ønskelisten min for 2004 etter denne plata. Burt Bacharach får til og med en liten honnør med coverversjonen av I Just Don't Know What To Do With Myself. Fett som krokan-is, som enkelte trøndere velger å kalle det.
» [vis produktdata]

4.Ryan Adams - Rock'n'Roll

CD (Lost Highway)
Denne mannen får ufortjent mye tyn av utenlandsk musikkpresse. Snurt og utilpass over at Ryan Adams ikke høres ut lengre som Whiskeytown eller sitt debutalbum har både den mesterlige Gold, deilig deprimerte Demolition og hans multiutgivelser i 2003 fått noe hard medfart. Rock'n'Roll er akkurat det tittelen lover. Adams sveiver i gang gode, moderne rockelåter med singer/songwriteren noe i bakgrunnen denne gangen. Det du selvfølgelig bør gjøre med husholdningsbudsjettet ditt denne gangen er å både kjøpe Rock'n'Roll og Love Is Hell Pt.1 samt Love Is Hell Pt.2. Særlig sistnenvte er en nydelig kompanjong til Rock'n'Roll. En noe kronisk ruset Ryan Adams kommuniserte noe dårlig med plateselskapet, og vips - så ble det en liten haug med utgivelser på en og samme gang. Men heldigvis har det ikke påvirket kvaliteten altfor mye. Og at han på slutten av plata synger om The Drugs Not Working tror jeg egentlig ikke så mye på.
» [vis produktdata]

5.Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special Album

CD (Emperor Norton)
Tilfeldigvis ruslet jeg forbi en noe sliten utgave av herrene i Ralph Myerz & The Jack Herren Band en vårdag i mai i København. Ute på en av sine utallige konserter dette året, og sikkert noe mosjonerte etter å ha hoppet opp og ned på et par trommesett nok en kveld i forveien. Electronica-musikerne som egentlig er et rockeband har virkelig briljert i år, selv hadde jeg gleden av å overvære de både på Rockefeller og Kalas-festivalen. Man blir lei av pyroteknikk etter hvert, men det er vanskelig å bli lei av den smittende spillegleden disse gutta viser. Som album fungerer det svært bra, mens omtalene har variert noe i utenlandsk musikkpresse når de har forsøkt å si noe spesielt om A Special Album. Men fungerer gjør det, og jeg venter svært så spent på oppfølgeren av dette lille norske eventyret.
» [vis produktdata]

6.Annie Lennox - Bare

CD (BMG)
Annie Lennox har stort sett prioritert sine barn i perioden etter Eurythmics, og Bare er derfor bare tredje soloskiven siden et av historiens store popband tok slutt. Etter å ha vært både Medusa og Diva stiller Lennox denne gangen opp med "se meg som jeg egentlig er"-stilen. Og det fungerer som "bare" det (sorry, men jeg måtte bare ta den). Når Lennox synger om A Thousand Beautiful Things så tror jeg henne så inderlig vel, og lar meg lede med uten motstand. Denne damen har virkelig en av de beste stemmene som er å oppdrive. Jeg lurer fælt på hva hun vil kunne få til hvis hun ble koplet med en spennende produsent og bittelitt mindre "voksen-pop"-aktig materiale. Den som venter får eventuelt se.
» [vis produktdata]

7.Eels - Shootenanny!

CD (Dreamworks)
E er en snåling, og Eels har alltid vært et snålt band. Jeg ble trollbundet av Beautiful Freaks når den ble sluppet, og har plukket med meg samtlige utgivelser siden da. Variabelt har det blitt, men med Shootenanny! flesker E (nå ganske alene) til så det holder. Toppen kommer på Saturday Morning, en fresende rockelåt om hvordan det føles å være liten lørdags morgen mens dine foreldre ennå ikke har stått opp. Mer trist og deprimerende blir det på Restraining Order Blues, der E tar stemmen til kvinnemishandleren og leverer en melankolsk forsvarstale: "Everybody knows I'm not a violent man, I'm just someone who's in love..." Nuff said, dette er fremdeles sterke saker.
» [vis produktdata]

8.Cloroform - Hey You Let's Kiss

CD (Cloroform)
2003s beste konsertopplevelse? Muligens, svett var det i hvert fall på Blitz da Cloroform gjenoppsto med releasekonsert for Hey You Let's Kiss. Publikum fikk ristet godt på både hjernebark og nyrer da herrene i Cloroform bød opp til dans. Kaada har tatt en liten pause fra sine egne solo- og filmprosjekter for å få dette til, eller har han egentlig bare utvidet døgnet med ett par timer til? Og er dette svett jazz-punk? Eller moderne avantgarde-rock? Ikke vet jeg helt hva man skal arkivere dette under, men kanskje båsen "hvassere enn Kaizers Orchestra" passer?!?
» [vis produktdata]

9.Ed Harcourt - From Every Sphere

CD (Heavenly)
Ed Harcourt følger opp debuten Here Be Monsters (2001) med den svært så lekre From Every Sphere. Harcourt fikk slengt etter seg genierklæringer litt raskt, men overbeviser stort på den klassiske "vanskelige andreskiva". Poprock-låter med veldig mye kraft i finner vi her, også det mer sarte og åndelig oppbyggelige er vedlagt. Min personlige favoritt The Birds Will Sing For Us er en ekte radioperle som noen, direkte laget for å sette oss i strålende humør? Ingen ny Tom Waits som noen valgte tidlig å påstå, til det er mannen for finslepet og kommersiell. Men en helstøpt låtskriver og poprock-artist for de neste årene - ja, se det er noe helt annet.
» [vis produktdata]

10.Kid Loco - Another Late Night

CD (Azuli)
Dette blir vel egentlig en honnør mer til en plate-serie mer enn direkte honnør til Kid Loco. Another Late Night-serien fortsetter å imponere, med artister som Filia Brazillia og Groove Armada som alle sammen blar rundt i sine platesamlinger for å lage den perfekte nachspiel-plate. Både på Kid Loco sin versjon, og de tidligere utgitte platene i serien finner du virkelig hummer og kanari. Her er gammel sliten og slem soul, eggende elektronika, easy listening, chill, dub, og så videre. Og Kid Locos versjon er både morsom og underholdende, og en type plate der intet selvutnevnt musikkpoliti på nachspielet ditt verken vil eller tør å bytte plate før denne er spilt helt ferdig. Se også opp for "konkurrent-serien" Back To Mine, der blant annet Underworld har laget en smellfet samler.
» [vis produktdata]

Pål M
(03.01.04)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo