Magne Johnsen - Årsregnskap 2007

Tiden er inne til å se tilbake og samle trådene. 2007 har vært et bunnsolid, og tidvis imponerende musikkår ute, og et relativt dårlig plateår her hjemme - selv om det kom ganske mange fine norske utgivelser. At mange mener norsk rock ligger med brukket rygg får så være, men utgivelser fra blant andre Shit City, I Was a King, Salvatore, The Lionheart Brothers, The Cheaters, Washington, The Replaceable Heads, El Cuero og ikke minst My Midnight Creeps har i alle fall skapt glede her i gården. På tampen kom også Pirate Love og Truls and the Trees med fine utgivelser som viser at det spirer og gror i et mangfoldig norsk musikkmiljø. Den som leter vil finne.

2007 har imponert musikalsk, ingen tvil om det – og her er de beste, i mine ører:

11.Robert Plant & Alison Krauss - Raising Sand

CD (Rounder)
Jeg vet ikke helt, jeg. Det har kanskje noe med at alle tar bølgen, for selv om Raising Sand er veldig fin, er jeg ikke enig i at denne - så suverent - skal være den beste platen fra 2007. Møte mellom Plants rockehistoriske kanon og den vevre fremtoningen til bluegrass-dronningen, frembringer sakrale toner - rattet av T-Bone Burnett. Den nedtona stemmen til Plant står overraskende godt til Krauss' englerøst, og albumet passer som hånd i hanske til kvelder med peiskos og whisky. Raising Sand fortjener ros – men når likevel ikke helt opp.
» [vis produktdata]

10.Iron & Wine - The Sheperd's Dog

CD (Sub Pop)
En skjeggete Sam Beam er tilbake med et knippe nye sanger av velkjent høy kvalitet. Med en større og luftigere produksjon har Iron & Wine beveget seg ørlite bort fra den mest stillfarne låtskrivergata, selv om musikken også nå beveger seg varsomt og på myke poter rundt en yndefull vokal. The Sheperd's Dog har tatt med seg avtrykk fra samarbeidet med Calexico, og fremstår tanken mer utadvendt en tidligere – selv om Beams ømme røst er den samme. En smyger, en nydelig en også.
» [vis produktdata]

9.Okkervil River - The Stage Names

CD (Jagjaguwar)
Ikke like frådende, de villeste strykene og de mørkeste kulpene er tilbakelagt. Elva flyter roligere nå, men Will Sheff & Co sparker fra seg med inderlig indie og countryfølelser som treffer mange. Okkervil vet hvilke strenger som kiler mest, og utnytter dette til fulle med årets beste kamprop. Uh-hu, knekk i stemmen og et band som forløser indierockens potensiale med klar margin.

Okkervil River ligner mer og mer på en perfekt ørretelv, med sine strømvirvler, mørke hull og partier der sola gir gjenskinn i floden. Det minner oss om at sommeren snart kommer - og at bandet i august spiller på Øya. God nok grunn til å hanke inn billett allerede nå.
» [vis produktdata]

8.Grinderman - Grinderman

CD (Mute)
Nick Cave har forlatt kontoret og er ute på gata igjen. Med Grinderman avreagerer mørkemannen med en skitten energi vi ikke har hørt fra den kanten siden tidlig 90-tall, og det er jaggu frydefullt å høre en rasende og glefsende Cave igjen. En vitamin-innsprøytting – og en imponerende, bitende rockeskive.
» [vis produktdata]

7.Thurston Moore - Trees Outside the Academy

CD (Ecstatic Peace)
Sonic Youth–høvdingen er overraskende lavmælt på sitt første soloalbum siden 1995. Med musikk langt unna NYC-veteranenes støyende sarkasme, ser Moore tilbake og samler trådene, på en plate som skinner i gylden varme med kassegitar, fiolin og trommer som den musikalske grunnmuren. Det er likevel – heldigvis – gitt rom for snerrende og elektriske gitarsoloer, signert J. Masics. De gamle er eldst, på en plate som følger opp formkurven til Sonic Youth på 2000-tallet - og som er overraskende, forfriskende mollstemt.
» [vis produktdata]

6.The National - Boxer

CD (Beggars Banquet)
Hadde Stuart A. Staples vært amerikansk og bodd i New York, ville han ha startet et band som kombinerte det gudbenådede låtskrivertalentet han har med musikk som fanger lyden, lukten og fargene fra verdensmetropolen. Han ville skapt et band som plukker opp så mange referanser at de var umulig å putte i bås. De ville låte som mye og samtidig som ingen andre. De ville lagd unik og personlig musikk, med en eim av whisky og sterke filtersigaretter - og skrevet sanger for sene nattetimer, der månen er eneste lyskilde i en by som er i ferd med å sovne.

For alt jeg vet, ville han kanskje ha kalt bandet The National.

Boxer glefser nok ikke like mye som Alligator, men slår likevel så tungt fra seg at den etterlater sine lyttere svimeslått – med et smil om munnen. Knockout.
» [vis produktdata]

5.My Midnight Creeps - Histamin

CD
Årets beste norske er bedre enn det meste. I et år da norsk rock mistet to av sine beste, er det ennå godt vi har platene. Avskjeden til MMC er skitten og full av faenskap, men har samtidig en øm og utleverende side. I sum snakker vi om en personlig, storslagen og rasende plate. Et mektig farvel. RIP, Robert.
» [vis produktdata]

4.Mark Olson - Salvation Blues

CD (HackTone / Rykodisc)
Botelse og renselse - den gamle Jayhawks-kjempen er tilbake med en plate som nok er hans beste siden oppbruddet med Tomorrow is the Green Grass. Olson forlot som kjent ære og berømmelse med The Jayhawks, for å ta seg av sin syke kone. Nå er han alene, og deler villig sine opp og nerdturer, med et uttrykk som beveger. Med låter så inderlige at det nesten gjør vondt klarer Olson å låte mer følsom enn bluegrass-dronningen Alison Krauss i år, og når Garry Louris kommer inn på et par av sangene, med vokalharmonier og tostemt sang som har vært et savn siden 1995, roes nerver mens hjertet banker ekstra hardt. Fenomenal innpakning gjør Salvation Blues til noe ekstraordinært og veldig, veldig fint – som konserten på Hulen i høst.
» [vis produktdata]

3.Dinosaur Jr. - Beyond

CD (PIAS (Play It Again Sam))
Eventyrlig comeback! Hvem hadde trodd at den støyende trioen skulle levere årets beste buldrende rockealbum? Ikke mange vil jeg tro. Desto hyggeligere at den kraftfulle originaltrioen slår til med et album som ruver, og som ikke står noe tilbake for tidligere bragder. J Masics er en sann helt og Dinosaur Jr. er et av verdens beste band. Godt å få sagt det.
» [vis produktdata]

2.The Shins - Wincing The Night Away

CD (Sub Pop)
2007 er året indiesjangeren blir allemannseie og skyter som en rakett opp på Bilboard-listen. Om ikke The Shins solgte flest plater fra den amerikanske indiescenen, lagde de helt klart det mest slitesterke albumet. Fra januar til desember, fra vinter via vår og sommer, og gjennom hele høsten har tredjeplaten til det beste poporkestret de siste årene føltes like fenomenal. Store følelser og himmelstormende melodier - og en plate som vil stå seg lenge. Jeg tenker vi slår fast at Wincing the Night Away er en sjelden blomst og en øyeblikkelig klassiker.
» [vis produktdata]

1.Magnolia Electric Co. - Sojourner

CD (Secretly Canadian)
Imponerende samling i årets flotteste innpakning, og med et innhold som - hvis noen var i tvil - slår fast at Jason Molina er 2000-tallets viktigste og beste låtskriver. Her får vi timer med musikk, noe gammelt, masse nytt og en perfekt oppsummering av de siste produktive årene. Mest spennende av platene er Black Ram, som med sitt slør av tristesse og savn, også viser frem et nytt musikalsk samarbeid.

At Magnolia Electric Co ikke helt innfridde på Rockefeller 1. mai ble glatt tilgitt da Sojourner ble soundtracket til høsten, og selv om nok mange vil definere boksen som en retroutgivelse, rokker det ikke på storheten. Kapslet inn i organisk trevirke finner vi mange av årets mektigste musikkøyeblikk. Sojourner er vanedannende, vemodig, vakker og veldig trist – på en god måte.

All the good things are asleep in the human world
Its make more room for the dark to walk around


Molina er mannen – som en savnet penn så riktig konkluderte.

Måtte verden bestå, og måtte den - tross deprimerende spådommer – gi oss like mange gleder i 2008.
» [vis produktdata]

Øvrig

Geografi, familie og jobb gjør det vanskelig å få med seg alle konsertene jeg gjerne skulle vært på, men noe fikk jeg da med meg – og her er et forsøk på en rangert liste, skutt fra hofta.

1. Roky Erickson – Øya
2. The Stooges – Bukta
3. Mark Olson – Hulen
4. The Monsters – BlåRock
5. Woven Hand – Øya
6. Calexico – Bukta
7. Devendra Banhart – Øya
8. Arcade Fire – Spektrum
9. Th' Legendary Shack Shakers – BlåRock
10. Sivert Høyem – Bukta, Øya

Bobler:
New Bomb Turks (Bukta), Tinariwen (Øya), Waterboys (Bukta), Shit City (Øya), My Midnight Creeps (BlåRock), The Besnard Lakes (Øya), Magnolia Electric Co (Rockefeller), Billy Childish (BlåRock) The Insomniacs (Kaos), The Hives (Bukta), Washington (Verdensteatret) og Little Wings (Strædet)

2007 var et år da ekstremt mye historisk snadder ble presenter i forseggjorte utgaver. Forsøker på en rangering blant de retroplatene jeg hanket inn, der innpakning, jublende overraskelser, komplettering og selvsagt det musikalske teller inn.

1. Jim Ford – The Sound of Our Time
2. Elliott Smith – New Moon
3. Emmylou Harris - Songbird
4. Neil Young – Live at Massey Hall
5. Anarki & Kaos 1 & 2
6. Warren Zevon – Stand in the Fire
7. The Aller Værste – Live 1980
8. Joy Division – Closer & Unknown Pleasures
9. Sonic Youth – Daydream Nation
10. Fairport Convention – Liege and Life

Musikk DVDer:
1. Roky Erickson - You're Gonna Miss Me
2. Townes Van Zandt - Be Here To Love Me
3. Joe Strummer - The Future is Unwritten
4. Magnolia Electric Co – The Road Becomes What You Leave
5. Ramones – It's Alive 74-96

I et til tider strålende musikkår kunne mange andre utgivelser like gjerne vært med helt der oppe. Dette knippet står i alle fall bak meget gode - og tildels strålende plater: The Apples in Stereo, Arcade Fire, The Bishops, Band of Horses, Battles, The Besnard Lakes, Bright Eyes, The Cynics, Vic Chesnutt, Devendra Banhart, Low, Nick Lowe, Two Gallants, Tinariwen, Wilco, White Stripes, Robert Wyatt og fenomenale The Sadies.

Magne Johnsen
(21.12.07)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo