Øyvind Rones: Årsregnskap 2003

Dette er ikke nødvendigvis de 10 beste platene i år, men det er i alle fall 10 AV de beste platene i år. Det er en god følelse at flere norske plater er så bra at man vurderer de blant de beste dette året (Magnet, Emmerhoff & The Melancholy Babies, King Midas). Internasjonale kan også nevnes i fleng (The Folk Implosion, Bonnie 'Prince' Billy, Cursive, Calexico, Radiohead). Dette er altså en liste over 10 plater som har snurret en god del runder over gjennomsnittet i stereoen min 2003, og kommer til å gjøre det i 2004 - og lang tid framover.

1.Black Rebel Motorcycle Club - Take Them On, On Your Own

CD (Virgin)
Den selvtitulerte debuten til Black Rebel Motorcycle Club vakte oppsikt i 2001, og det var vel fortjent. En plate jeg selv var fra meg av begeistring for, på grunn av dens avslappende, men intense lydbilde. Dette er tatt med videre til Take Them On, On Your Own, og brukt på mørke og hypnotiske låter. Generation og US Government er eksempler på mørk genialitet med mening. Ha Ha High Babe er hypnotisk psykedelia som aldri før. Det er praktisk talt umulig å ikke bli oppslukt av den mørke sfæren BRMC lokker oss inn i. Stilsikre praktlåter som In Like the Rose og Generation leder an det som alt i alt uten tvil utgjør årets skive for min del!
» [vis produktdata]

2.Kashmir - Zitilites

CD (Columbia)
At en låt av Led Zeppelin gav inspirasjon og navn til dette bandet, er det ikke mye igjen som tyder på når man hører danskenes fjerde album. Ting har skjedd siden debuten i 1994, og det er ikke rart utviklingen har gjort at bandet har blitt danskenes kjæledegger. Zitilites er melankoli og mening man sjelden hører nå til dags. Etter Travis og Coldplay ble store, har det kommet altfor mange wannabe-melankolske og innholdsfattige kopier opp i dagens lys. Kashmir derimot har en evne til å lamme hver muskel med sin melankolske slagkraft. Hvem kan motstå en låt som The Aftermath eller The Push - eller en hvilken som helst annen låt på denne skiva! Zitilites er fullpakket med slike, og utgjør en plate som er sjeldent bra.
» [vis produktdata]

3.The Sleepy Jackson - Lovers

CD (EMI Virgin)
The Vines gjorde Australia en bjørnetjeneste da de slapp debuten i 2002, og rettet et bredt søkelys mot Australia. Nye band ble plukket opp som perler på en snor. Et av dem var Perths The Sleepy Jackson, som debuterte med et fantastisk selvtitulert minialbum. Lovers kom en tid etter og overrasket mange, inkludert meg. Lovers har alt. Luke Steele har prestert stort ved å komponere et såpass variert album uten å gjøre det kaotisk. Oppfinnsomheten gjorde at det var lett å trekke linjer mot Wayne Coyne og hans Flaming Lips. Fra grumsete Vampire Racecourse til usannsynlig vakre Acid In My Heart tar Steele oss med på en luftig, men musikalsk tung reise. Morning Bird, Good Dancers, Rain Falls For Wind er prakteksempler på hva unge Steele evner å lage.
» [vis produktdata]

4.The Rapture - Echoes

CD (Strummer / Mercury)
Ventetiden var lang, veldig lang. Ryktet om dette bandet hadde kommet over dammen lenge før musikken kom. Først i september var ventetiden over, etter å ha lest utallige artikler om dette bandet. Og jeg ble tatt med storm, en veldig funky storm faktisk. Før albumet kom ble jeg presentert singelen House of Jealous Lovers, og råere og friskere låt er det lenge mellom hver gang man hører. Echoes er en plate som har humor, har beats, har stilen, har låtene - har alt. The Rapture er uten tvil årets mest velfortjente gjennombrudd fra New York. Bandet bryr seg lite og ingenting om genre og stiler, og leker seg vilt gjennom Echoes. Jeg er også sikker på at The Rapture kommer til å overraske og utfordre oss i framtiden. Ungt og hemningsløst band med punk attitude. Jeg gleder meg!
» [vis produktdata]

5.Nick Cave and the Bad Seeds - Nocturama

CD (Mute)
Tittelen tilsier at dette er en mørk og nattlig plate. Fakta er at den derimot er hakket lysere enn det meste vi har hørt fra Cave tidligere. Den er ikke halvparten så dramatisk som forgjengeren No More Shall We Part, men Cave er fremdeles like stø på hånden når han skriver låtene sine. Selv om vi på en måte skulle ønske han aldri hadde kommet over PJ Harvey, og laget flere Murder Ballads, så overbeviser han nok en gang. Fra de senere år: Let Love In, Murder Ballads, The Boatman's Call, No More Shall We Part og nå Nocturama. Den føyer seg fint inn I rekken av hans klassikere takket være en alltid trist fremtoning - slik vi elsker ham. Fra vakre There Is a Town til rockere som Dead Man In My Bed og Babe, I'm On Fire. Nick Cave er bare Nick Cave og ingen annen. Og takk for det!
» [vis produktdata]

6.The Warlocks - Phoenix

CD (Mute)
Syrerockerne i The Warlocks debuterte i 2000 med Rise & Fall, og slapp denne plata opprinnelig i 2002. Men den ble reutgitt høsten 2003, så jeg tillater meg å sette den på min liste for året. The Warlocks spiller intens rock i noenlunde samme gate som Black Rebel Motorcycle Club, og står ikke mye tilbake for dem heller. De syv i bandet lager intens lyd som få andre, og skriver låter som få andre. Når de heter sånt som Shake the Dope Out og The Dope Feels Good skjønner vi hva det er snakk om. Men det er vel liten tvil om at mye av den beste musikken gjennom tidene er laget i noen form for rus. Og dette er akkurat slik det kan høres ut, en hel plate som bare svever i en syrehimmel. Begynner nesten å lure på om dette virkelig burde selges reseptfritt.
» [vis produktdata]

7.Ricochets - The Ghost of Our Love

CD (White Jazz)
Årets definitive norske skive ble tidlig levert av Ricochets. Oppfølgeren til Slo-Mo Suicide er akkurat så mørk som tittelen tilsier, men rocker helt vilt når den vil også. Jeg mener bestemt at taket løftet seg fra veggene på Rockefeller på sensommeren i år, da Ricochets gjestet der. The Ghost of Our Love følger i fotsporene til Slo-Mo Suicide, men har en sterkere rød tråd og en overveldende mørk kvalitet som norsk rock sjelden eller aldri har sett eller hørt før. En av tidenes plater om tapt kjærlighet, og definitivt en av tidenes norske plater. New York er kult nok det, altså, men Oslo har også sine øyeblikk!
» [vis produktdata]

8.Blur - Think Tank

CD (Parlophone)
Dette var en plate jeg ikke hadde trodd på forhånd kom til å havne på min liste over årets beste. Det er lenge siden Blur var argeste konkurrent til Oasis, og det er ingen tvil om hvem av de som har vært mest i stand til å utvikle seg i takt med tiden. Det første vi fikk høre fra Think Tank var Out of Time, og de hadde med det satt en høy standard for albumet. Når Think Tank videre byr på låter som Caravan, Good Song og Battery In Your Leg, så er det bare å bukke i støvet. Dessverre blir idyllen forstyrret to ganger av, ja rett og slett håpløse Crazy Beat og We've Got a File On You. Litt desperat forsøk på å gjenskape gammel magi av samme kaliber som Song 2. Men Blur har virkelig tatt steget nå, fra å ha begynt med å lage litt billig gitarpop, til å utfordre lytteren med noe originalt og overraskende. Think Tank klarer dette med glans.
» [vis produktdata]

9.Tomahawk - Mit Gas

CD (Ipecac)
Mike Patton slapper aldri av, og gir ikke akkurat lytteren stor mulighet til å gjøre noe lignende under Mit Gas. Debuten var noe helt for seg selv, og Patton og Duane Denison fortsetter å leke seg vilt på Mit Gas. Ved å gjøre det oppnår han høyder han aldri har nådd før, med unntak av nettopp den forrige Tomahawk-skiva. Dessuten er de årets mest spektakulære liveband, jeg tror ingen kan måle seg for øyeblikket. Låter som Rape This Day, Mayday og Rotgut er gode eksempler på hvordan det kan høres ut når de er på sitt beste. Denne plata er en sint og psykisk ustabil pitbull som ikke har fått mat på en uke!
» [vis produktdata]

10.The Mars Volta - De-Loused in the Comatorium

CD (Gold Standard Laboratories / Universal)
Visst savner vi At the Drive-In, og når ene oppløste halvdel skuffer, føles det ekstra godt at den andre halvdelen lykkes så fullstendig som The Mars Volta har gjort. Omtrent samtidig i fjor slapp både Sparta og The Mars Volta sine debut EPer. The Mars Volta overbeviste stort med sin Tremulant EP, og følger opp på De-Loused In the Comatorium. Den kan virke litt kaotisk før man kommer gjennom, men når det skjer er denne plata en fryd for øret. Følelsen av et kaos som plutselig blir til system og forståelse. Først da kan denne plata virkelig nytes i all sin prakt. Lider du av dypt savn etter At the Drive-In, er The Mars Volta veldig effektivt lindrende.
» [vis produktdata]

Øyvind Rones
(09.01.04)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo