Plateåret 2009 - Magnus Kjærstad

grooves Magnus Kjærstad har valgt seg ut 12 favoritter fra året.

1.Masada Quintet - Stolas: Book Of Angels

CD (Tzadik)
Årets beste plate er fra New York. 2009-utgaven av Masada har inkludert Uri Caine på piano, samtidig som John Zorn har erstattet seg selv med Joe Lovano. Tenorsax istedenfor sopran, altså. Begge deler bidrar til at bandet får et uttrykk som er noe rundere i kantene enn tidligere, men som også gir større spillerom. Og selv om Lovano er en ganske annen type saksofonist, passer hans følsomme måte å spille på forbløffende godt i dette selskapet. For bak hver takt på denne plata gjemmer det seg øyeblikk av uimotståelig skjønnhet.
» [vis produktdata]

2.The Dirty Projectors - Bitte Orca

CD (Domino)
Artsy –fartsy? No shit. Det låter som om Captain Beefhearts glade kaos er filtrert gjennom soundet til Prince & The Revolution (anno 1986 – Parade), og i den andre enden kommer denne glassklare og sjeldne dråpen med Bitte Orca. Låtene her er helt brilliant skrudd sammen. De er komplekse og uforutsigbare samtidig som de også makter å være fengende. Det litt spinkle og tørre lydbildet taper seg dessverre veldig i mp3-formatet. Så for de som har platespiller, er denne absolutt å foretrekke på vinyl.
» [vis produktdata]

3.Jim O'Rourke - The Visitor

CD (Drag City)
Jim O'Rourkes geniale hode er i det harmoniske hjørnet på The Visitor, der han på mange måter følger opp Bad Timing fra 1997. Dette er en eneste lang komposisjon der det smøres lag på lag med med en mengde instrumenter, som alle selvfølgelig spilles av O'Rourke selv. Episk. Søndag morgen.
» [vis produktdata]

4.Henry Threadgill's Zooid - This Brings Us To, Vol. 1

CD (Pi Recordings)
Avant-gardister eldes ikke som andre musikere. Åtte år etter forrige Zooid-plate returnerer gamle Threadgill med denne sterkt vanedannende skiva. Det er særlig gitararbeidet til Liberty Ellman som bidrar til å dra denne plata opp blant årets beste. Tittelen indikerer dessuten at det kan være mer i vente. Sterk anbefaling til alle som liker jazz i litt friere former.
» [vis produktdata]

5.John Zorn - Femina

CD (Tzadik)
Femina er John Zorns hyllest til kvinnene i kunsten. Og dette verket i fire satser er da også utelukkende fremført av kvinner. Musikken er breddfull av kontraster og lar seg vanskelig beskrive. Femina har dessuten årets flotteste innpakning, for de som måtte være opptatt av slike ting. Kunst både inni og utenpå, med andre ord.
» [vis produktdata]

6.Sonic Youth - The Eternal

CD (Matador)
Det er uvisst om det skyldes Marc Ibold (ex-Pavement), overgangen til Matador, eller en ny tilnærming til låtskriving. Uansett er det mer punch over Sonic Youth på The Eternal enn det har vært på en stund. Sacred Trickster og Malibu Gas Station er to av mange høydepunkt på en plate som er teppelagt med den sprekeste gitarstøyen det er mulig å vri ut av en Fender Jazzmaster. Ellers er det ingen store overraskelser på denne. Bedre enn Rather Ripped og Sonic Nurse. Svakere enn Murray Street.
» [vis produktdata]

7.Animal Collective - Merriweather Post Pavillion

CD (Domino)
De kan skrive fengende poplåter, og de kan skrive i dur. Det som derimot gjør de til Animal Collective er måten de pakker melodiene inn i et virvar av elektronisk tøys og tull. De har funnet en formel som ikke akkurat er genial, men kanskje mer utstudert spesiell. Resultatet er uansett morsomt å høre på. Merriweather Post Pavillion er raus på gode vibber.
» [vis produktdata]

8.Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago

CD (Rune Grammofon)
Mats Gustafsson på plate kan være en prøvelse. Og han rauter og røsker godt i hornet også her. Men det er en eller annen universell jazzåre denne svenske trioen treffer. Er det Archie Shepp de minner om? Årsbeste fra Rune Grammofon.
» [vis produktdata]

9.Yo La Tengo - Popular Songs

CD (Matador)
Popular Songs er en helt typisk plate fra Yo La Tengo. Noen dager låter det piss kjedelig, og andre dager er det det eneste rette. Åpningskuttet på denne, samt de tre siste lange låtene, er en mer enn god nok grunn til å investere i denne.
» [vis produktdata]

10.John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

CD (Voices Music & Entertainment (VME))
Prinsen av ingenting fikk virkelig satt Loddefjord på kartet i 2009. Rock på bergensk viser seg å fungere utmerket godt så lenge man har noe å melde. Nilsen føler seg fremmedgjort. Heldigvis har han en formidlingsevne som er få forunt, og det nærmeste det norske plateåret kommer diamanter.
» [vis produktdata]

11.The Flaming Lips - Embryonic

CD (Warner Bros.)
Fortidens spøkelse har omsider innhentet The Flaming Lips og manifestert seg som et aggressivt syre-flashback. Embryonic er drøy, hysterisk og uten filter. I can be a frog, liksom. Man kan vel anta at dette blir en elsk- eller hat-plate.
» [vis produktdata]

12.Fuck Buttons - Tarot Sport

CD (ATP Recordings)
Den forrige plata Street Horrrsing var en psykedelisk fest, som på magisk vis fikk electronica til å låte som Burzum. Tarot Sport er ikke så ulik, men støyeksessene er dessverre ikke like nådeløse denne gangen. Noen små skritt i gal retning til tross; Fuck Buttons er noe av det bedre fra England for tiden.
» [vis produktdata]

Beste film: Antichrist (Lars von Trier)
What do you think is supposed to happen in the woods? Trier lener seg på Bergman og Tarkovsky i dette tungt symbolladete og mørke psykodramaet, som fikk de blåhårete Cannes-fruene til å frese. Von Trier er ambisiøs og taler med to tunger, som alltid. Kanskje ikke hans aller beste, men den sitter lenge i kroppen. Dessuten må det være hans visuelt peneste film til nå. Chaos Reigns!

Beste lesning: Min Kamp (Karl Ove Knausgård)
Magnum opus. Om resten av denne romanen bare er halvparten bra som de tre første bindene, kommer Min Kamp allikevel til ruve i nyere norsk litteratur. Knausgård kan gestalte en tur på dass på tyve sider og få folk som leser det, til å bli blanke i øynene.

Magnus Kjærstad
(18.12.09)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo