Årets skiver 2006 - Håvard Lunde

2006 ble i mange tilfeller et litt spesielt år for undertegnede. Jeg debuterte som skribent for groove i begynnelsen av mai, med hovedtyngde på heavy-rock og metal. I tillegg til det maestro Hammers invaderer postkassa mi med, tar jeg meg av og til den frihet og omtaler eldre skiver også, som jeg mener fortjener en plass i grooves svært så rikholdige arkiv.

Ellers ble jeg for første gang pappa til en bitte liten heavyrocker i september, med stor sans for gulping, soving, bæsjing og kunstig melk. Pjokken har allerede rukket å bli en helt etter at han spydde meg i trynet julaften, men dette har jeg da endelig greid å legge bak meg.

Uansett, et år fullt av oppturer og nedturer har det vært, med både kongeskiver og regelrette skuffelser. En liste over årets ti beste skiver er langt fra lett å komponere, men med utgangspunkt i de platene jeg har skrevet om så langt skulle det vel gå greit å hvert fall fiske frem et lite utvalg.

10.The Cumshots - Just Quit Trying

CD (Big Dipper)
Som nervøs debutant for groove mottok jeg denne plata en tidlig formiddag sent i april, og i og med at jeg frem til da aldri hadde satt mine ben i ei Cumshots-skive var jeg ikke mindre usikker.

I utgangspunktet trodde jeg dette bandet bare var et nytt Hurra Torpedo, men mine mistanker ble på gledelig vis avkreftet allerede ved første låt. Det var tungt, massivt og brutalt som pokker, og appellerte så absolutt til min sans for musikk.

Første halvdel av Just Quit Trying består utelukkende av kremlåter, med knallgode riff og idèer, komplettert av moromann Schau. Mannen har en stemme som kler musikken bra, men har kanskje lett for å bli litt slitsom i lengden.

Uansett, dette er ei gjennomført bra skive med så å si bare gullkorn, men om enkeltlåter skal nevnes vil jeg nok påstå at de fem første, samt avslutningssporet Baptized In Broken Glass er de mest minneverdige.
» [vis produktdata]

9.Novembre - Materia

CD (Peaceville)
Italienske Novembre er en følsom trio med base i Roma, og heller i en ganske melankolsk retning. Blandingen av melodiøs prog og melankoli er aldeles fortreffelig, og Materia er i så måte en aldri så liten godbit. 70 minutter spilletid blir nok litt i overkant idet noen av låtene blir litt for anonyme. Til tross for en firer havner Materia på lista (jeg ser nå at den glatt hadde fortjent en femmer), og selv om den bruker litt tid på å synke inn, er den absolutt verdt det.
» [vis produktdata]

8.My Dying Bride - A Line of Deathless Kings

CD (Peaceville)
Melankolien vedvarer, og ringrevene i My Dying Bride greide også denne gangen å levere ei knakende god skive. Bruden er fremdeles i live, og så lenge det er liv er det håp, som man sier. Bandet har ikke forandret seg det spøtt, men fortsetter å gjøre mesterlig musikk slik bare de selv kan, og A Line of Deathless Kings er nok et glimrende tilskudd til diskografien. Bør absolutt sjekkes ut.
» [vis produktdata]

7.Jaqueline - Reaping Machines

CD (Nun Music)
Jaqueline fra Elverum var på alles lepper (i hvertfall hos de som driter i listepop og smårevmatisk hip-hop) idet høstmørket senket seg over landet, og med lanseringen av deres Reaping Machines tok de et stort steg videre.

Gutta skrev kontrakt med We's eget selskap Nun Music, og som alle vet – platekontrakt betyr plateinnspilling. Ungsauene fra Hedmarken brukte over et halvt år i studio på oppfølgeren til debutalbumet Idiots fra 2005, og i ettertid har bandets to videoer blitt hyppig vist på Nrk Svisj, i tillegg til å bli profilert i all relevant norsk presse.

Jeg synes nok ikke at albumet greier å fremheve den energien bandet viser live, men ei rå skive er det nå lell. Sjekk ut Battleships, Ignition, Demon Seed og det nesten ni minutter lange tittelsporet og bli overbevist.
» [vis produktdata]

6.Helheim - The Journeys and the Experiences of Death

CD (Karisma)
Et konseptalbum om norrøn tro og syn på døden vil nok vekke nysgjerrigheten hos mange, og kanskje avsky hos flere. En enkel CD skulle i utgangspunktet virke altfor snaut til å kunne ta for seg emnet med æren i behold, men Helheim gjør en flott jobb med denne. Låter som Veneration of the Dead og Oaken Dragons havner helt i toppsjiktet, men de øvrige rager også høyt opp.

Årets norske black/death metal skive?
» [vis produktdata]

5.Blind Guardian - A Twist in the Myth

CD (Nuclear Blast)
Blind Guardian har siden starten greid å produsere en respektabel diskografi, med omtrent bare gromskiver.

Det hinsidige har stadig vært et tilbakevendende tema i bandets låter, men først med 1998-skiva Nightfall In Middle Earth tok de mot til seg og gjorde et helt album med et gjennomgående tema.

Den som er bevandret innenfor litteraturens verden vil med en gang se at tittelen er hentet fra et av Tolkiens verker. Etter A Night at the Opera i 2002 (gjorde ikke Queen den i 1975?) og et live-album året etter returnerte gutta fra Krefeld med A Twist in the Myth, og som alltid er det storslagent og ambisiøst.

Et hav av gitarer setter farge på det hele, og skiva står ikke stille et sekund, selv om det dabber av litt med Carry the Blessed Home. Fløyte og sekkepipe(!) er relativt sjeldne innen power-metal, men et band som Blind Guardian lar seg ikke stoppe av den grunn. I starten av This Will Never End virker kara mer sultne enn noen gang, og fortsetter i samme stil et godt stykke utover skiva.

Etter hvert blir de mette, og helt på tampen av den 52 minutter lange skiva blir det nok noe fyllstoff, men likevel er det ei flott skive vi har med å gjøre.
» [vis produktdata]

4.Motörhead - Kiss of Death

CD (Steamhammer)
Lemmy & Co fornekter seg ikke, og fortsetter i det samme sporet de hele tiden har gjort. Ingen kompromisser, rett og slett beint frem hardbarka rock 'n roll. Her får vi det ene ballesparket etter det andre, og kraften og energien denne livssterke trioen av aldrende menn fremdeles nyter godt av kommer godt frem i et tettpakket og massivt lydbilde. Ingen overraskelser, men Motörhead akkurat slik vi vil ha dem.
» [vis produktdata]

3.Iron Maiden - A Matter of Life and Death

CD (EMI Virgin)
Etter den fislunkne Dance of Death og det påfølgende live-albumet Death on the Road (som heller ikke var stort bedre) slo Harris og kompani nevene i bordet og leverte likegodt et av sine beste album noensinne. Helt siden No Prayer for the Dying har det gått nedover med bandet kvalitetsmessig, og den utilgivelige perioden med Blaze Bayley er fremdeles vanskelig å glemme. Unntaksvis var Fear of the Dark (1992) og Brave New World (2000) gode plater, men den grandiose kongeskiva uteble.

Etter to middelmådige åpningskutt gjør bandet nærmest en helomvending og blir plutselig et progressivt metall-band! Sære taktarter og kaotiske rytmer har aldri vært Maidens greie, og de bør vel kanskje ikke anses som et prog-band i så måte, men resten av dette albumet er det mest spennende bandet har gjort siden Seventh Son of a Seventh Son! Øyeblikkene er for mange til å kunne beskrives her, men jeg lyver ikke hvis jeg påstår at skiva er blant de fem beste Iron Maiden-klassikerne.
» [vis produktdata]

2.Vader - Impressions In Blood

CD (Regain)
Polens største eksportvare innen dødsmetall heter Vader, og har siden debuten i 1993 spydd ut plater og EPer oftere enn kaninene har seg. Skivas sterkeste kutt er nok åpningslåta ShadowFear og Helleluyah!!! (God Is Dead), men om du skal finne dårlige spor skal du lete lenge. Dette er brutal og blasfemisk vellyd i en helvetesrød innpakning! AARRRGHHH!!
» [vis produktdata]

1.John5 - Songs For Sanity

CD (Shrapnel)
Årets favoritt for min del må bli Marilyn Manson/Halford-gitarist John Lowerys andre soloskive. Mannen opererer under navnet John5, og serverer ei stilmessig ganske sprikende skive. Industriell metal noe à la Manson, heavy metal og bluegrass er bare pekepinner på hva som finnes her. En skulle tro helheten gikk til helvete med de Sunde-aktige gitarene innlemmet i et par av låtene, men faktum er at det bare gjør skiva mer spennende! John5 er en ytterst habil sologitarist, men vet å begrense bruken av gitarsoloer, selv om blant andre Steve Vai bidrar med sine ferdigheter. Ei skive full av gitarsoloer blir sjelden interessant, og det har også Lowery forstått.

Ei fenomenal plate, full av snacks, saft og trøkk – og et must for fansen.
» [vis produktdata]

Håvard Lunde
(17.01.07)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo